1.2 Arbeidskrav militært personell – et komplekst tema
Et arbeidskrav består av to komponenter: oppgaven (for eksempel utmarsj med pakning) og hvor fysisk krevende denne oppgaven er (målt f.eks i hastighet eller oksygenopptak). Å beskrive de fysiske arbeidskravene for dagens militære oppdrag er en stor og kompleks oppgave. De siste 20 årene har blant annet kanadierne lagt ned mye ressurser i å definere og kvantifisere militære arbeidskrav. Et av arbeidene har resultert i en rapport på godt over 500 sider som omhandler arbeidskrav og tilhørende fysiske tester.4 I en annen studie som omhandlet arbeidskrav i det amerikanske Forsvaret ble nær to tusen arbeidsoppgaver vurdert med tanke på hvilke fysiske arbeidskrav som gjaldt for de enkelte oppgavene.8
Ved sesjon i Norge blir fremtidig vernepliktige soldater fordelt til mange ulike type tjenester og videreutdanninger i Forsvaret. Noen av tjenestene har stort sett de samme fysiske kravene, mens andre består av oppgaver som krever andre fysiske kapasiteter. En jagerflyger skal kanskje kunne tåle en gravitasjonskraft på 9 G9, veie minimum 60 kilogram for at utskytningsmekanismen på setet skal kunne utløses, samt kunne bevege seg til fots over lange avstander etter en eventuell utskytning/nødlanding. En infanterisoldat skal også kunne bevege seg til fots over lange avstander; og da gjerne med tung oppakning, samt sitte i et militært kjøretøy i flere timer på humpete veier, ikledd tung utrustning og hjelm, uten å pådra seg belastningsskader i for eksempel nakkeregion.10 De mange ulike type tjenester innen Hær, Sjø, Luft, reservestyrker og stabspersonell, gjør det nær sagt umulig å definere presise arbeidskrav for hver enkelt tjeneste eller alle oppgaver som krever en form for fysisk arbeidskapasitet.
Militære arbeidskrav må dessuten ikke sees på som absolutte. Med erfaring fra tidligere operasjoner kan det for eksempel settes et krav at en soldat skal klare å flytte en person på 80 kg ut av et hus i løpet av 60 sekunder. Imidlertid hjelper det lite at soldaten klarer dette kravet hvis et senere scenario tilsier at man kun har 15 sekunder på å evakuere en medsoldat ut fra kriseområdet. Å bevege seg til fots med en gjennomsnittlig hastighet på 4,5 km/t over en viss distanse kan være et annet militært arbeidskrav. Dette kan for eksempel medføre et krav til VO2maks på minimum 45 ml·kg-1·min-1. Den ene dagen klarer alle soldatene oppdraget, men dagen etter har det snødd, med den konsekvens at kun soldater med VO2maks over 60 ml·kg-1·min-1 klarer å holde gjennomsnittsfarten på 4,5 km/t. Et fysisk arbeidskrav kan altså endre seg mye på kort tid, og bør derfor oppfattes som et dynamisk krav, og ikke et krav som er gitt en gang for alltid og i alle situasjoner. I praksis betyr dette at militært personell må være trent for det ukjente, og ha evne til en fleksibel opptreden.11 Å definere arbeidskrav for det ukjente må derimot kunne sies å være mer enn utfordrende.
En kan gjerne utvikle arbeidskrav som er gjeldende under ideelle forhold, men for praktisk benyttelse må en også vite noe om hvordan ytre rammevilkår som for eksempel terreng, klima, høyde, bekledning, oppakning, søvn, ernæring, osv. påvirker arbeidskravet i seg selv, eller via endret (ofte redusert) arbeidskapasitet. I tillegg kan også indre faktorer som for eksempel kjønn, alder, antropometri og gener påvirke arbeidskravet.8 En fullstendig beskrivelse av arbeidskrav for militært personell er derfor ikke gjort i en håndvending. Imidlertid har tidligere studier på området identifisert de viktigste fysiske arbeidsoppgavene som er felles for alt militært personell, eller oppgaver som alle kan måtte utføre i en nødssituasjon, og vurdert arbeidskravet til disse oppdragene.2;4;8 En arbeidsgruppe innen NATO har således identifisert graving, forflytning til fots, og løfting og bæring, som de mest vanlige fysisk krevende oppgavene for militært personell innen senere års internasjonale operasjoner.8 I denne gjennomgangen av militære arbeidskrav skal vi se nærmere på disse tre typene av militært relevant fysisk arbeid, og hvilke arbeidskrav som er forbundet med dem. I tillegg skal vi se nærmere på hvordan rammefaktorene påvirker arbeidskravene og arbeidskapasiteten.