3.2 Høyde over havet
I 2002 var 23 av verdens 27 væpnede konflikter definert til å foregå i høyden.114 Samme år var amerikanske soldater i kamper i Takur Gur i Afghanistan, hvilket ligger på 3600 meter over havet (m.o.h). Det finnes også eksempel på at krig er ført på over 7000 meters høyde i områder mellom India og Pakistan.115
I høyden er det partielle oksygentrykket redusert, og dette medfører igjen at VO2maks reduseres.51 Militært personell kan ofte bli transportert til et område i høyden, uten særlig grad av akklimatisering på forhånd.114 Uten en slik akklimatisering er den fysiske arbeidskapasiteten spesielt redusert. Akklimatiseringen fører imidlertid til visse fysiologiske adaptasjoner, som at ventilasjonen øker, plasmavolumet reduseres, samt at hemoglobinkonsentrasjonen øker.116 Dette bidrar til at prestasjonsevnen gradvis tar seg opp igjen med økende akklimatiseringstid, men den aerobe kapasiteten vil uansett være redusert selv etter flere måneders opphold i høyden, sammenlignet med i lavlandet.117
Det er en vanlig oppfatning at en målbar reduksjon i VO2maks ikke inntreffer før om lag 1500 m.o.h, og at VO2maks deretter reduseres lineært med omtrent 10 % per tusen meter.117 Dette betyr for eksempel at norske soldater i Kabul i Afghanistan (ca. 1800 m.o.h) kan forventes å ha noen få prosents reduksjon i VO2maks, sammenlignet med i lavlandet. Andre mener å kunne påvise redusert VO2maks allerede fra rundt 600 m.o.h.118 Maksimal muskelstyrke og power ser derimot ikke ut til å være redusert som følge av akutt eller langvarig opphold i høyden.8;119;120
Det er ikke publisert mange studier som har sett på soldaters endring i prestasjonsevne i høyden. Grunnen er trolig at dette etter hvert er veldokumentert i sivile studier, og at militært personell antas å ha samme respons som sivile. En av de relativt få studiene som er gjort på militært personell har sett på effekten av det å alternere mellom elleve dager i høyden (3550 m.o.h) og tre dager i lavlandet i seks måneder, jamfør kun å leve i lavlandet. Studien viste at soldatene som tidvis var i høyden hadde et VO2maks som var 10,6 % lavere i høyden enn i lavlandet, mens de ikke-akklimatiserte soldatene hadde en reduksjon på 14,1 % i VO2maks da de ble testet på 3550 m.o.h. Tilsvarende funn ble gjort av Brothers og medarbeidere121;122 da de så på prestasjonen ved 1,5 mile løp og VO2maks hos amerikanske soldater under opphold på 2210 m.o.h. Soldater som var oppvokst i høyden presterte 5–6 % bedre på løpstestene, sammenlignet med soldater som tidligere hadde levd i lavlandet.