4.0 Belastningsskader

Mens akutte skader er forårsaket av en plutselig belastning som overstiger vevets tåleevne, skyldes belastningsskader gjentatte små belastninger over tid [12]. Hver for seg er belastningene innenfor vevets tåleevne, men etter tilstrekkelig antall repetisjoner kan en skade oppstå. Der uheldige omstendigheter kan ligge til grunn for akutte skader, grunnes belastningsskader i all hovedsak at det har blitt gjort feilvurderinger. Dette kan være for brå overgang til uvant aktivitet uten tilvenning, for rask progresjon i treningsbelastning, bruk av feil aktivitetsform eller treningsøvelse, å ikke ta hensyn til kroppens signaler, for mye trening på hardt underlag osv. Årsaken til belastningsskader kan på en enkel måte forklares med «for mye, for ofte, for fort – og med for lite hvile».

En belastningsskade rammer oftest kroppens sener [12]. Noe av grunnen til dette er at sener bruker betraktelig lenger tid enn muskulatur for å tilpasse seg belastning og bli sterkere [13]. Belastningsskader kan også oppstå i skjelett (tretthetsbrudd) og ledd. Blant soldater og befal i Forsvaret er benhinnebetennelse, akillessenebetennelse, tretthetsbrudd, langdistansekne og fremre knesmerter de mest vanlige belastningsskadene [4, 11].

Når det gjelder skader som er et resultat av overbelastning, må soldatens belastning endres for å kunne forvente bedring. Dersom symptomene gjenkjennes og årsaken til overbelastningen identifiseres og endres tidlig, vil plagene ofte forsvinne. Ofte er det enkle tilpasninger som skal til, for eksempel at ukentlig løpedistanse halveres, før den igjen gradvis og systematisk økes.

Om plagene derimot ikke blir tatt hensyn til, vil belastningssmertene komme sterkere og sterkere slik at den vanlige treningen til slutt må avbrytes helt for en kort periode. Det er likevel ikke mange belastningsskader der optimal behandling er langvarig hvile. Dersom du finner riktig dose med belastning og hvile, kan du stimulere til bedring. Det viktige er å trene opp kapasiteten til det overbelastede vevet gradvis og kontrollert. Styrketrening er velegnet til dette, der det er enkelt å kontrollere og justere dose og belastning. Treningen bør tilpasses slik at den er tilnærmet smertefri. En feil mange gjør er å hvile skaden til den ikke gjør vondt, for så og direkte gjenoppta samme aktivitetsnivå og belastning som de gjennomførte før de ble skadet. Da er kapasiteten til den skadede strukturen like lav, om ikke lavere, enn før den første skaden, og det er stor sannsynlighet for at plagene vil gjenoppstå.