2.0 Mennesket som basis for militære operasjoner

Rjukan 1943. Norske og britiske soldater gjennomfører sabotasjeaksjoner mot Norsk Hydros fabrikk ved Vemork. Den første aksjonen mot fabrikken var mislykket, og en gruppe norske motstandskjempere måtte tilbringe flere vintermåneder i en enkel hytte på Hardangervidda, der de overlevde på lav og reinsdyrkjøtt. Den andre aksjonen noen måneder senere gikk bedre. I nattens mulm og mørke kom sabotørene seg inn i fabrikken, og tungtvannscellene ble sprengt. Etter aksjonen måtte de norske aksjonistene i sprengningsgruppa gå på ski flere hundre kilometer til Sverige for å komme seg i sikkerhet.

Kosovo 2004. Norske KFOR-soldater står overfor en vanskelig og uoversiktlig situasjon på veien like sør for provinshovedstaden Pristina. En sammensatt menneskemengde utstyrt med stein, stokker og skytevåpen presser på for å ta seg frem til en landsby i nærheten. For å unngå konfrontasjoner mellom de ulike etniske grupperingene settes det opp en veisperring hvor de norske soldatene forsøker å hindre fremrykningen. Konfrontasjonen pågår noen dager, men løser seg til slutt opp.

Til tross for 61 år mellom de to hendelsene kan en si at kropp, bevegelse og energi var viktige elementer både for soldatene i Rjukan i 1943 og for soldatene i Kosovo i 2004, om enn på temmelig forskjellig vis. For sprengningsgruppa i 1943 handlet det i stor grad om å gjøre seg selv (kroppslig) usynlig. I Kosovo var målet tvert om å vise tilstedeværelse og kommunisere autoritet så vel som politisk ansvarlighet. For tungtvannsaksjonistene handlet bevegelse blant annet om å ta seg usett til og fra fabrikken på Vemork, for så å gå på ski fra Telemark til Sverige, mens bevegelse for KFOR-soldatene kanskje handlet om å vise ro og styrke i en uforutsigbar situasjon. For de norske aksjonistene som overvintret på Hardangervidda i 1943, var energi synonymt med det å skaffe seg nok mat til å overleve på vinterfjellet, men også å holde ut det enkle livet og ventetiden på hytta. For norske soldater i Kosovo var energi kanskje heller et spørsmål om hvordan man best skaffet seg overskudd til å stille uthvilt og klar ved veisperringen dagen etter – og kanskje også dagen deretter.