logoForsvarets høgskole

2.4 Det robuste mennesket i møte med rammefaktorer i militære operasjoner

Som beskrevet innledningsvis i dette kapitlet handler en militær operasjon i stor grad om å kunne utøve militær ferdighet under forhold der både oppgavene og klimaet er forskjellig fra hva en er vant til. Ukjent topografi og klima samt mangel på mat og søvn er rammefaktorer som påvirker enhver militær operasjon. Disse rammefaktorene forutsetter både kunnskap, initiativ og handlingskompetanse hos den enkelte.

2.4.1 Mat, drikke og søvn

Tilgang til mat og drikke samt tilstrekkelig hvile er avgjørende for enhver militær prestasjon. Flere studier omhandler energiforbruk under militære aktiviteter og øvelser, og hvordan soldater responderer på kort- eller langvarig energiunderskudd. Som soldat kan man komme ut for slike uforutsette situasjoner med underskudd på drikke og søvn, kombinert med sterk varme eller kulde. Som nevnt i kapittel 12 forbruker et menneske med normalt aktivitetsnivå i gjennomsnitt 3000 kalorier per dag (avhengig av blant annet kjønn, alder og kroppsstørrelse), mens energiforbruket kan overstige 10 000 kalorier per dag under svært harde ekspedisjoner eller militære operasjoner.

For soldater under øvelse eller militære operasjoner kan for små stridsrasjoner eller mangel på tid og mulighet til å innta tilstrekkelig næring, føre til kort- eller langvarig energiunderskudd. I en studie av Hoyt og medarbeidere (2006) ble norske kadetter undersøkt i forbindelse med en 7 dagers øvelse med høyt aktivitetsnivå, i underkant av 1 time søvn per døgn i gjennomsnitt, og med sterkt underskudd på mat. Energiforbruket for mannlige og kvinnelige kadetter under øvelsen var på henholdsvis 6300 og 5200 kalorier om dagen, mens energiinntaket varierte mellom om lag 50 og 500 kalorier per dag. Øvelsen resulterte i at kadettenes kroppsvekt gikk ned henholdsvis 7,7 kg (menn) og 5,9 kg (kvinner), og at om lag halvparten av vektnedgangen skyldtes redusert fettvev, mens den resterende nedgangen skyldtes redusert muskelmasse m.m.

Under en militær operasjon uten tilgang på tilstrekkelig energi/mat vil først glykogenlagrene i muskler og lever tømmes (Opstad 1995). Deretter dekkes energibehovet ved forbrenning av fett og protein. Fettlageret vil for normalvektige kunne gi energi til denne personen i flere uker, men uten tilstrekkelig tilførsel av karbohydrater vil intensitetsnivået måtte senkes (Hassfjell 2001), hvilket kan redusere yteevnen (Nindl mfl. 2007 og 1997). Hvis en kun utsettes for søvndeprivasjon (lite søvn) i inntil tre døgn, men samtidig har tilstrekkelig tilgang på energi/mat, er det vist at areob og anaerob kapasitet samt muskelstyrke ikke svekkes vesentlig (VanHelder og Radomski 1989).

Det inntrer også psykologiske endringer ved underskudd på søvn og mat, når dette skjer i kombinasjon med høy fysisk aktivitet, viser studier av norske krigsskolekadetter (Opstad 1995, Hassfjell 2001). Etter et døgn med søvndep rivas jon, lite mat og høy fysisk aktivitet var blant annet sosiale evner, omsorgsevner, humøret og motivasjonen svekket. Etter to døgn var reaksjonshastighet, årvåkenhet, hukommelsen og evnen til å løse komplekse oppgaver redusert. På det tredje døgnet inntreffer blant annet hallusinasjoner og svekket evne til å skille mellom reelle og innbilte hendelser. Studien viste at det var store individuelle forskjeller på hvordan kadettene taklet mangelen på søvn og mat, men at man etter 3–4 døgn uten søvn og med lite mat må bli regnet som stridsudyktig. Spesielt ser det ut til at søvndeprivasjon reduserer evnen til å takle komplekse mentale oppgaver, mens evnen til å utføre enklere oppgaver opprettholdes til tross for mangelen på søvn. Skal en opprettholde normal stridsevne, er det foreslått minimum 6 timer søvn per natt. Studier viser også at det vil holde med en god og lang natts søvn for å gjenopprette prestasjonsevnen etter flere døgn med søvn-deprivasjon (Hassfjell 2001).

Som nevnt i kapittel 12 kan mennesker overleve uten tilførsel av næring i minst en måned. Uten vann tilgjengelig vil en imidlertid raskt bli dehydrert og få redusert yteevne, og etter relativt få dager vil tilstanden bli livstruende hvis ikke vann blir tilført kroppen. Allerede ved 2 prosent reduksjon i kroppsmasse på grunn av væsketap vil en kunne se reduksjon i fysisk yteevne (Murray 2007) og kognitive egenskaper (Lieberman 2007). Mister en opp mot 7 prosent av kroppsvekten ved vann tap, vil total kollaps kunne inntreffe, med påfølgende død hvis en ikke får erstattet vanntapet (Hassfjell 2001). Et normalt forbruk av vann per dag er om lag 3 liter, men under svært varme forhold kan en komme opp i et vanntap gjennom svette på ca. 1,5 liter per time. Slike forhold vil svekke prestasjonsevnen raskt, og eventuelt også true livet, hvis ikke tilstrekkelig med væske og salt tilføres hyppig og i riktige mengder.

2.4.2 Klima og geografi

I FFOD (2007) påpekes det at norske soldater må kunne håndtere ekstremt klima og geografi. I spesielt nordområdene, men også i fjellområder andre steder i verden, kan en oppleve å måtte operere i svært kaldt klima. Ved andre internasjonale oppdrag kan en oppleve områder med høy fuktighet, høye temperaturer eller som ligger høyt over havet. Norske soldater i Afghanistan har måttet operere i områder godt over 2500 moh, mens det mellom India og Pakistan har vært ført krig på over 7000 m (Opstad 1997). Det er ikke bare under varme forhold at dehydrering er et problem. Ved kulde og i høyden er gjerne tilgangen på væske dårligere, samt at kroppen lettere mister væske (O’Brian mfl. 2005). En annen utfordring i høyden er redusert fysisk arbeidskapasitet på grunn av lavere oksygentrykk i lufta. Allerede ved opphold på 1200 moh kan det registreres nedgang i prestasjonsevnen. Ved 2500 meters høyde er VO2maks redusert med om lag 10 prosent, mens VO2maks er redusert med 20–25 prosent ved 4000 m (Åstrand mfl. 2003).