Målsettinger og treningsbakgrunn
Som trener/instruktør er det viktig å gjøre seg opp en mening om hva som bør prioriteres i treningen og hvordan det skal gjennomføres. Dette styres av målsettingene med øktene og hva slags treningsbakgrunn soldatene har [16].
Hva kjennetegner gode målsettinger
Hvorfor skal avdelingen og hver enkelt soldat trene? Hva er hensikten med treningen? Hvor god skal hver soldat bli i ulike ferdigheter? Hva skal til for å nå målene som er satt?
Dette er viktige spørsmål som bør ende opp i spesifikke målsettinger for treningsarbeidet, og disse målsettingene bør være styrende for treningsplanleggingen. Desto mer ambisiøse og vanskeligere målsettingene er, desto mer tid må prioriteres til trening. Målsettingene bør være ambisiøse, men ikke urealistiske. I tillegg bør de være målbare og defineres til en gitt tidsperiode, slik at reell måloppnåelse kan kontrolleres. Huskeordet
SMART blir ofte benyttet når man skal utarbeide målsettinger: Målene skal være spesifikke, målbare, ambisiøse, realistiske og tidsbestemte.
Smart:
Spesifikk
Målbar
Ambisiøs
Realistisk
Tidsbestemt
Når vi skal lage mål for treningsarbeidet, er det også viktig å stille seg følgende spørsmål: Skal målsettingen kun være kollektiv (for avdelingen), eller skal vi også ha individuelle målsettinger for hver soldat? Det er ofte begrenset tid til trening i Forsvaret, og derfor er det viktig å prioritere tid til å utvikle de ferdighetene som er viktigst for tjenesten. Da må vi spørre oss hva som skal til for å gjøre en god jobb, og ikke bare trene det som soldatene synes er mest gøy, eller som de allerede er veldig gode på. I mange tilfeller kan man bruke uforholdsmessig mye tid på å øke en kapasitet som allerede er bra (f.eks. fra 09.45 til 9.30 minutter på 3000 meter, eller 120 til 130 kg i benkpress), uten at det nødvendigvis forbedrer kapasiteten som stridende soldat. Når prestasjonen allerede er på et så høyt nivå krever det mye tid og innsats for å få ytterligere fremgang. Dermed vil det å prioritere trening av allerede godt utviklede fysiske kapasiteter innebære en tidsbruk som ikke nødvendigvis er formålstjenlig. Er det å springe 15 sekunder fortere på 3000 m viktigere enn å øke beinstyrken? Et viktig spørsmål en bør stille seg, er om denne fremgangen vil gjøre deg til en bedre soldat og om din avdeling vil profitere på forbedringen? Særlig dersom du er tatt opp i en avdeling som kan bli sendt ut i strid, kan det være lurt å legge egne treningsambisjoner litt til side. Samtidig må avdelingens beste avveies mot mestringsfølelsen og motivasjonen til hver soldat: Det føles bra å være god i en ferdighet, og for noen soldater kan dette være svært viktig.
Det er lett å bli blendet av alle kapasiteter en soldat bør mestre: Svømme, løpe, gå med sekk, klatre, oppøve sine evner i nærkamp, styrke og muskulær utholdenhet. Dersom dere kun har tid til 2–3 treningsøkter i uka, blir dere nødt til å prioritere hva treningstiden skal brukes til. Husk at styrke og utholdenhet er basis for de fleste militære ferdigheter [4, 10]. Samtidig er det viktig å være bevisst på at de tjenesterelaterte oppgavene soldatene driver med til daglig, også må anses som en spesifikk del av det totale treningsarbeidet. Dette medfører at ikke all trening nødvendigvis foregår i den tiden som er avsatt til fysisk trening.
Når vi skal utarbeide målsettingene og den videre treningsplanleggingen, må vi vite noe om de arbeidskravene tjenesten krever. Arbeidskravene er styrende for innholdet i treningen og sier mye om hva som kreves for å nå målet. Imidlertid er arbeidskravene til ulike stillinger i Forsvaret i dag i liten grad definert. Dette henger ofte sammen med usikkerhet rundt hva fremtidige oppdrag faktisk vil innebære og kreve. Derfor må vi ofte gjøre denne analysen selv, og den vil i stor grad bygge på antakelser. Etter gjennomført analyse bør det velges tester som gjenspeiler arbeidskravene (i den grad de er definert) og utvikle et testbatteri. Målsettingene for hver enkelt soldat kan være å tette gapet der det er stor avstand mellom kapasitet (testresultat) og arbeidskrav. I de ferdighetene hvor soldaten oppfyller arbeidskravene, bør vedlikeholdstrening prioriteres framfor fokus på videre prestasjonsutvikling.
Treningsbakgrunn
Når vi skal planlegge treningen i avdelingen er det viktig å undersøke soldatenes treningsbakgrunn. Dette vil avgjøre hvor hardt de kan trene og hva slags type trening de bør gjennomføre. Det krever ofte mye systematisk og nøyaktig planlagt trening for at godt trente soldater skal få fremgang i sitt treningsarbeid. Utrente soldater vil ofte ha god fremgang uansett hva som gjennomføres av trening. Den klassiske måten å trene på i Forsvaret, med sirkeltrening og utholdenhet, kan gi gode resultater for soldater som ikke er så godt trente, mens det sannsynligvis ikke vil gjøre godt trente soldater spesielt mye bedre. For godt trente soldater bør treningen tilpasses individuelt, og deretter mer spesifikt til hver soldat, dersom tiden tillater det.