Forsvarets høgskole

Testing og kartlegging

Testing er en grunnleggende del av treningsplanleggingen. Det er vanskelig å legge en plan for treningen dersom vi ikke vet utgangspunktet til gruppen som skal trenes. Det er også vanskelig å evaluere effekten av den treningen som er gjennomgått hvis vi ikke har gode tester. I Forsvaret gjennomføres det årlige tester for å måle status, men i forhold til treningsarbeidet er det vel så viktig med tester som kan fortelle oss om hvordan treningsarbeidet utvikler våre ulike kapasiteter.

Arbeidsoppgavene til en militær avdeling kan være komplekse, og den egentlige testen for avdelingen blir først målt på øvelser og oppdrag hvor hele avdelingen blir stilt på prøve. Denne kompleksiteten gjenfinner vi også hos de enkelte soldatene i avdelingen. Tjenesten stiller tidvis store krav til aerob og anaerob utholdenhet, muskelstyrke, eksplosivitet og smidighet. Ofte må soldaten ha en kombinasjon av flere egenskaper samtidig [3].

Fordi tjenestekravene er så mangfoldige, er det ganske vanlig å bruke ulike hinderløyper til å evaluere mer eller mindre tjenestespesifikke ferdigheter. Som trener kan det imidlertid være utfordrende å evaluere hvilke ferdigheter som må forbedres for at prestasjonen i hinderløypa skal forbedres. Disse kan være forskjellige fra soldat til soldat: Noen vil for eksempel ha mye å hente på å forbedre sin aerobe utholdenhet, mens andre kan profittere på å bli sterkere. Ved å gjennomføre et testbatteri som kartlegger enkeltkapasiteter, heller enn en kompleks hinderløype, kan du som trener få mer detaljert informasjon om hver enkelt soldat. På den måten kan du også i større grad ta høyde for individuelle forskjeller i treningsarbeidet i.

Hvilke tester man skal velge for å kartlegge ulike egenskaper i en avdeling, vil variere etter hvilke oppgaver avdelingen skal løse. For en avdeling oppsatt på kjøretøy kan det kreves et annet testbatteri enn det som er relevant for en avdeling bestående av jegere eller røykdykkere.

I litteraturen kalles en relevant test for en valid test. Det vil si at testen må kunne brukes til å evaluere viktige aspekter ved tjenesten. For eksempel kan 3000 meter på bane si mye om løpskapasiteten til soldaten, men kanskje ikke om evnen til fremrykking med oppakning i ulendt terreng. På den måten kan 3000 meter-testen være valid for en ferdighet, men ikke nødvendigvis for en annen, selv om aktivitetsformene likner. I tillegg til at testene må være valide, må de også kunne reproduseres etter en viss tid. Dette kan f.eks. være før og etter en treningsperiode, før og etter en øvelse eller deployering eller andre “intervensjoner” du vil måle effekten av. At tester gjennomføres på en slik måte at de kan reproduseres, kalles for reliabilitet. God reliabilitet oppnås ved at man standardiserer testene i størst mulig grad. Et eksempel kan være at man bruker samme løypen for å måle prestasjon i 3000 meter, eller har samme regler for en godkjent repetisjon i øvelsen kroppsheving. Dette er viktig for at man skal kunne sammenligne resultatet av to tester.

Når testene som skal inkluderes i testbatteriet er bestemt, og arbeidskravene for hver enkelt test er definert, kan testingen av mannskapet starte. Dersom det er vanskelig å fastsette arbeidskravet på forhånd, kan dette også gjøres i etterkant av testingen. Det kan være lettere å se an nivået før man stiller krav, særlig i avdelinger som trolig allerede holder et høyt nivå.

En annen mulighet er å se på testresultater fra sammenlignbare idretter, hvor det ofte finnes materiale for hva som er “godt nok” på ulike nivåer. Eksempler på dette kan være Ironman-testene som blant annet benyttes i ishockey og alpint (se olympiatoppen.no). Dette kan være et relevant sammenligningsgrunnlag for fotsoldater, gitt at man velger resultater fra et “passende nivå” og ikke nødvendigvis toppligaen. Her kan gjennomsnittsresultatene for avdelingen være veiledende for hvilket nivå man skal sammenligne seg med.

Over tid bør avdelingen samle erfaringer og testresultater for å utvikle sine egne arbeidskrav. Gjennom testingen kan man videreutvikle en kapasitetsanalyse for hver enkelt soldat. (Mer om kapasitetsanalyse og arbeidskrav kan du lese om i MFT1.) I figur 1 vises to slike ulike kapasitetsprofiler. Disse bør være styrende for treningsarbeidet hos hver enkelt soldat.

Samtidig må vi huske at felles trening er et nyttig verktøy for å binde avdelingen sammen. For mye fokus på individuell trening kan i så hensende virke mot sin hensikt. Dersom avdelingen har satt av én time til trening hver dag, kan f.eks. to av øktene være forbeholdt trening av individuelle ferdigheter ut fra egen kapasitetsprofil, mens de resterende tre øktene kan foregå i fellesskap.