Kapittel 4
I dette kapitlet skal vi se på hvordan soldatens utholdenhet i militære operasjoner kan påvirkes av trening. Det er mange faktorer som bestemmer utholdenheten. En av disse faktorene er det maksimale oksygenopptaket. Mange tror at utholdenhetstrening er ensbetydende med trening som har til hensikt å øke det maksimale oksygenopptaket, men utholdenhet kan også være helt uavhengig av høyt oksygenopptak. Tenk for eksempel på en vaktsoldat utenfor Slottet som skal stå aktpågivende og konsentrert i flere timer i strekk. Å kun omtale trening av maksimalt oksygenopptak som utholdenhetstrening er en sammenblanding som kan føre til misforståelser, noe som kan få uheldige konsekvenser for det militære treningsarbeidet.
I dette kapitlet skal vi skille mellom utholdenhetstrening og trening for å øke det maksimale oksygenopptaket. Det er verdt å merke seg at begrepet kondisjon i nyere litteratur brukes synonymt med det maksimale oksygenopptaket. I MFT1 lærte dere mest om trening av kondisjon etter modell fra idrettene. Denne type trening er selvsagt fremdeles gyldig. For ulike treningsmodeller for kondisjonstrening henvises det derfor til MFT1. I dette kapitlet skal vi sette treningen inn i en mer militær kontekst, med større fokus på trening av soldatenes utholdenhet.
Litteratur
Dyrstad, S.M., R. Soltvedt og J. Hallén (2006). Physical fitness and physical training during Norwegian military service. Military Medicine, 171 (8), s. 736–741.
Dyrstad S.M., A. Aandstad og J. Hallén (2005). Aerobic fitness in young Norwegian men: a comparison between 1980 and 2002. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 15 (5), s. 298–303.