Forskjeller mellom kondisjons- og utholdenhetstrening
Den viktigste forskjellen på kondisjonstrening og utholdenhetstrening er at utholdenhetstreningen må være spesifikk. Det vil si at den må gjennomføres i de øvelsene og den operasjonskonteksten soldatene trener for. Kondisjonstreningen, derimot, stiller ikke så strenge krav til aktivitetsform. Dette kjenner vi også fra idretten. For eksempel kan en roer gjerne trene kondisjon ved å sykle, mens utholdenhetstrening må gjennomføres i robåten eller på roergometer. På samme måte kan en fotballspiller øke kondisjonen mer effektivt ved noen økter kondisjonstrening uten ball, mens utholdenheten trenes best med ball i spillesituasjoner. Utholdenhet er i hovedsak knyttet til nervesystemet og musklene, mens den viktigste begrensningen for kondisjonen er hjertet. For å trene utholdenhet må utøveren trene de rette musklene, mens kondisjonen kan trenes bra i alle øvelser som utfordrer hjertet. Siden utholdenhet også har en psykologisk komponent, bør en del av utholdenhetstreningen involvere de samme psykologiske utfordringene som selve aktiviteten det trenes for. For eksempel er det ikke nok for en syklist å trene alene når konkurransesituasjonen foregår i et stort sykkelfelt.
En soldat kan trene opp kondisjonen i leiren ved løping, svømming, sykling eller roing i treningstøy – alene eller sammen med et lag eller tropp. Slik trening vil påvirke kondisjonen og derigjennom utholdenheten i noen grad for enkelte operasjoner. Men akkurat som syklisten må soldaten også trene i felt. Utholdenheten påvirkes best når soldatene gjennomfører operasjonslignende aktiviteter eller scenariobasert trening med autentisk tjenesteutstyr og med relevante utfordringer, som for eksempel en viss uforutsigbarhet.