Intensitet og varighet
De ulike intensitetssonene dere lærte om i MFT1 har ulike formål. De lave intensitetene sikrer stor treningsmengde. De høye sonene sikrer at vi trener de fysiologiske systemene som best lar seg påvirke i den høye enden av intensitetsskalaen. Likevel er det ikke noe skarpt skille mellom treningseffekten i de ulike sonene.
Å dele treningen inn i soner er viktig når vi trener mye, men mindre viktig dersom kondisjonstrening gjennomføres 2–4 ganger i uka, slik som i Forsvaret. I Forsvaret vil trening med moderat til høy intensitet (I-sone 2–4) være tilfredsstillende for de fleste formål. Skal kondisjonen påvirkes av trening med lav intensitet, må mengden kondisjonstrening være stor, ofte så stor at det ofte er uforenlig med en militær hverdag.
Intensiteten av treningen henger sammen med varigheten av økta. Også varigheten kan selvsagt teoretisk variere mye. Det er imidlertid viktig å være klar over at det gir svært liten ekstra effekt på kondisjonen om varigheten økes ut over 40 minutter. En varighet på 40 minutter kan gjennomføres som langkjøring på moderat intensitet (tilsvarende MFT1 I-sone 2), eller som en økt med intervalltrening på høy intensitet (tilsvarende MFT1 I-sone 4). Begge disse formene vil sikre en god påvirkning på hjertets pumpekapasitet. Som nevnt er det hovedsakelig hjertets pumpekapasitet som bestemmer kondisjonen. For utrente vil også kortere økter enn 40 minutter ha effekt, men da bør intensiteten gjerne være høyere (I-sone 3). Også lengre økter opp mot 50–60 minutter kan gi god effekt, men lange økter vil ofte ha så lav intensitet at effekten på hjertet ikke blir optimal. Lange økter med moderat høy intensitet vil gi så høy belastning at det krever ekstra lang restitusjonstid. Over tid vil slike økter, særlig i kombinasjon med annen fysisk aktivitet, kunne gi skader og generell overbelastning. Senere skal vi foreslå mer spesifikke økter til bruk i den militære hverdagen.