Utholdenhetsbegrepet
Utholdenhet betegner evnen til å holde ut med det man holder på med, så lenge som det kreves og med minst mulig reduksjon av prestasjonsnivå. I Forsvaret er det mange oppdrag, og ofte blir oppgavene utført under krevende forhold. Utholdenhet er ikke en generell eller felles egenskap for alle oppgaver.
Utholdenhet er svært spesifikt knyttet til de oppgavene som skal gjennomføres og må følgelig også trenes spesifikt.
I Forsvaret som i idretten vil utholdenhet opptre i ulike former og varianter. I slalåm innebærer utholdenhet å beholde styrken i beina og holde konsentrasjonen oppe, slik at løperen kan opprettholde optimal teknikk også mot slutten av løpet. I håndball bør spillerne opprettholde kontringsevnen gjennom hele kampen for å kunne score raske mål før motstanderen får etablert forsvaret, og på 400 meter baneløp må løperen opprettholde hastigheten helt til mål. I Forsvaret må en infanterisoldat ha utholdenhet nok til å kunne følge avdelingen på utmarsjer med tung oppakning. En etterretningssoldat må holde ut på en primitiv observasjonspost dagevis i strekk og samtidig beholde konsentrasjonen for å kunne rapportere på detaljnivå. En soldat som sitter på bro ombord på et fartøy må holde konsentrasjonen oppe, selv om vakta er lang og forholdene krevende. Alt dette er former for utholdenhet.
Utholdenhet er aldri en primær egenskap. I idrett er utholdenhet opprettholdelse av et høyt ferdighetsnivå over tid. Fotballspilleren må ha tilstrekkelige fotballferdigheter; det er ikke nok å ha god kondisjon. I militære operasjoner er det militære ferdigheter som skal opprettholdes over tid. At soldaten har gode militære basisferdigheter (f.eks. i skyting, stridsteknikk, sanitet, samband og orientering) er en forutsetning for å kunne utvikle god utholdende stridsevne.
Hva som bestemmer behovet for utholdenhet i Forsvaret avhenger av hvilke arbeidskrav soldatene blir stilt overfor, og videre av hvilke ferdigheter som er de mest sentrale for å prestere i gjennomføringen av oppgavene. Skarpskytteren må ha evne til å opprettholde presisjonen under stressende forhold. For å prestere må konsentrasjonen opprettholdes over tid. En sanitetssoldat må både tåle store fysiske og psykiske belastninger over tid uten å bli utmattet, men må også klare å holde seg skjerpet i langvarige perioder der ingen ting skjer.