Intensitet og belastning
.jpg)
I de neste avsnittene skal vi mer spesifikt ta for oss trening av kondisjon og utholdenhet. Men først skal vi diskutere to sentrale begreper i treningslæren, nemlig intensitet og belastning. Noen ganger blir disse uttrykkene brukt om hverandre. Dette kan være svært misvisende, så det er nødvendig å klargjøre hva som ligger i de to begrepene.
Belastningen i løpet av en økt bestemmes av en rekke faktorer. Både intensitet og varighet er noen av de viktigste. Med økende varighet og intensitet øker belastningen. Det vil si at belastningen under en treningsøkt kan være høy (ved lang varighet) selv om intensiteten er lav. Tilsvarende trenger ikke belastningen være høy selv om intensiteten er høy (kort varighet). Men i en militær kontekst må belastningen sees i sammenheng med øvrig aktivitet som oftest også inneholder fysisk aktivitet, som for eksempel stridsteknikk og marsjering til og fra skytebanen. Er den øvrige fysiske belastningen betydelig, blir det vesentlig at treningen skal gi så stort utbytte som mulig med minst mulig belastning.
Når den totale treningsbelastningen blir større enn det kroppen kan tåle, snakker vi om overbelastning og overtrening. I idrett må utøverne trene tett oppunder denne grensen, fordi maksimering av de ulike fysiske faktorene er nødvendige for å oppnå optimal prestasjon. Dette er en konsekvens av at optimal prestasjon er målet. I Forsvaret vil ofte prestasjonsevnen være sammensatt av enda flere faktorer. Derfor er det ikke like nødvendig å maksimere alle fysiske prestasjonsfaktorer, og treningsprogrammet kan ha sikkerhetsmarginer for å unngå overbelastning. Overbelastning kan også ramme deler av kroppen og gi skade eller overbelastning i muskler, sener og skjelett (se kap. 6). Når vi skal vurdere treningsbelastning i forhold til overtreningsproblematikk, er det derfor viktig også å vurdere belastningen på ulike deler av kroppen isolert sett.