Forsvarets høgskole

NATO-krav til stridsrasjoner

Norge har sammen med sine allierte i NATO blitt enige om et felles krav til stridsrasjoner («operational rations»), slik at multinasjonale styrker skal være garantert et ernæringsminimum under militære operasjoner som kan finne sted under alle tenkelige klimatiske og operasjonelle forhold.

En gjennomsnittlig NATO soldat (175 høy og med vekt 79 kg)^{* Norske soldater er 1,80 meter høye og drøye 81 kg. Dette generer et litt høyere energibehov enn for den gjennomsnittlige NATO-soldaten.} skal i følge de felles kravene ha behov for 4900 kcal i døgnet. Dette tallet må imidlertid justeres etter personens størrelse og aktivitetsnivå. Sammenligner vi med kjente data fra ekstreme idrettsprestasjoner, vet vi at en sykkelrytter i «Tour de France» har et gjennomsnittlig døgnbehov på mellom 6000 og 8000 kcal. Det finnes militære operasjoner hvor en har målt et forbruk på 12000 kcal i døgnet, men dette er kun sjeldne tilfeller og er kanskje også avhengig av fysiske forhold (høyde/vekt). Behovet under en normal soldataktivitet er målt til 3600 kcal, men med et høyere aktivitetsnivå, stress og i et kaldt klima er trolig 4900 kcal en riktigere mal ved planlegging av kosthold under slike forhold.

Hva angår fordeling av næringsstoffer, så har NATO følgende fordeling:

Norske stridsrasjoner

NATOs anbefaling er også benyttet for norske stridsrasjoner, både av arktisk og tropisk type. Menyene gjennomgås hvert år for å skape variasjon og redusere faren for menytretthet (og dermed redusert matinntak). De ARKTISKE rasjonene er basert på frysetørrede hovedretter, der en tilsetter varmt vann. Maten er klar etter 5–10 minutter. De TROPISKE rasjonene er basert på mykhermetiske retter, hvor det også følger med en såkalt «flameless heater»; en selvvarmende enhet, som bare krever litt vann for å bli aktivert. Maten er klar etter 10–15 minutter. I tillegg til hovedretter, har begge typer rasjoner et utvalg av snacks (salt/søtt) og drikke (kaffe, kakao, energi/sport). Det følger også med skje, våtserviett, kryddersaus (tabascovariant) og tyggegummi.

Ernæring i felt

«Det er ingen ernæring i mat som ikke blir spist»

Kilde: Ukjent

Som en sikkerhet for alle tenkelige scenarier har NATO valgt å forholde seg til dokumenterte fakta, nemlig det vitenskapen enes hva angår riktig ernæring. Det betyr at det vi har nevnt om fordeling mellom proteiner, karbohydrater og fett er det som gjelder, dog med mulighet for variasjoner. Tilfredshet med maten er blitt mer sentralt i militær menyplanlegging. Mellom 20–40 % av innholdet i stridsrasjonene blir ikke spist. Det er mange grunner til det. De rasjoner som brukes i dag er alle smakstestet og funnet tilfredsstillende av en gruppe soldater som utgjør et statistisk utvalg. På en skala fra 1–9, der 9 er best og 5 nøytral, finnes det med få unntak, ikke produkter som scorer under 6,0. Menytretthet er mest kjent, men også stressede situasjoner påvirker både matinntaket og forbrenningen. I de senere år har man innsett at det må være enkelt å tilberede disse måltidene. Gamle dagers reservestridsproviant, bedre kjent som RSP, ville i dag blitt liggende i sekken uten å bli tilberedt og spist. Soldatenes operasjonsmønster gjør at de ikke har anledning til å bruke lang til på tilberedningen. Nyere studier bekrefter også at matinntaket øker i takt med enkelheten. Mat i felt må være enkel både å tilberede og spise. I en studie fra 2010 kom det frem at franske stridsrasjoner ikke ble spist på grunn av tiden det tok å tilberede dem. Dette på tross av et innhold som normalt ville vekket interesse. I det følgende vil vi behandle de militære ernæringsfaglige begrunnelser for fordelingen mellom makronæringsstoffene (karbohydrater, proteiner og fett).

KARBOHYDRATER

NATO har konkludert med at rask energi i form at karbohydrater er viktig for soldater i militær aktivitet. Av helsemessige grunner (sikre tilstrekkelig med vitaminer og mineraler, fiber, forebygge livsstilssykdommer) og av hensyn til mental yteevne (konsentrasjon, årvåkenhet, humør) bør karbohydratinntaket baseres på kilder som er rike på fiber og stivelses. Dette gjelder fullkornsprodukter av ris, pasta og korn (brød, knekkebrød, kornblandinger), i tillegg til frukt og grønnsaker. Ved stort energibehov er det vanskelig å øke energi- og karbohydratinntaket tilstrekkelig uten å ty til sukkerholdige matvarer. Dette er også noe man tar hensyn til ved produksjon av stridsrasjoner: Behovet for tilstrekkelig energi, men samtidig behovet for lavest mulig vekt ved transport av maten, samt enklest mulig tilberedning av måltidet. Det forekommer også andre situasjoner som krever ekstra inntak av sukker; som energibehov under og umiddelbart etter fysisk aktivitet. Når kroppen er i aktivitet trenger den kontinuerlig tilførsel av energi som er enkel å omsette og som forbrenner hurtig, som karbohydrater av typen enkle sukkerarter. For langvarig aktivitet (>60 minutter) eller i perioder med hyppig fysisk aktivitet gjennom dagen, anbefales det inntak av karbohydrater mens aktiviteten pågår.

PROTEINER

NATO har konkludert med at det er viktig å sikre nok protein hver dag for å unngå muskeltap og dermed fare for redusert yteevne. WHO anbefaler et inntak av proteiner tilsvarende 0,75 g per kg kroppsvekt per dag, men ettersom omsetningen av proteiner øker ved fysisk aktivitet, vil personer med regelmessig aktivitet ha et større behov for proteiner. Såvel Olympiatoppen, som IOC og andre store, internasjonale interessenter innen idrettsernæring, er med bakgrunn i flere, store studier enige om at behovet for proteiner øker under trening og fysisk aktivitet, spesielt med en intensiv treningsmengde på mer enn 3–5 timer per uke. Det er flere studier som viser at inntaket bør være i størrelsesorden 1–2 gram per kg kroppsvekt. Et inntak ut over dette vil ikke gi større effekt eller økt vekst i muskelstyrke og -vedlikehold. Dette samsvarer med myndighetenes prosentvise anbefalinger (10–20 E %) så lenge personen også får i seg tilstrekkelig energi (er i vektbalanse). Forskjellen mellom en inaktiv og en aktiv person, som begge er anbefalt å innta 10–20 E % proteiner, er at den aktive har et mye høyere energiinntak. Prosentvis andel proteiner vil derved tilsvare en større absolutt mengde, som dekker de definerte behov som oppstår ved høy aktivitet.

Det er per i dag vanskelig å angi den maksimale mengde protein per måltid som kroppen kan utnytte til muskelvedlikehold og -vekst, men det vil være en fordel å innta dagsbehovet (1–2 g/kg/dag), spesielt jevnt utover dagen fordelt på 4–5 måltider(8). Det kan se ut som at doser på 0,25 g–0,3 g/kg/måltid er det optimale. Dette tilsvarer 20–25 g protein for en person på 85 kg. Behovet vil være avhengig av graden av fysisk aktivitet, intensitet, type aktivitet, i tillegg til personlig energibalanse.

Betydning av riktig tidspunkt for proteininntaket (i forhold til selve aktivitetsøkten) er trolig av mindre viktighet, da virkningen av styrketrening på muskelveksten kan vedvare inntil 48 timer etter en treningsøkt. Likevel anbefaler man å inkludere noe protein i det umiddelbare restitusjonsinntaket etter trening, for at kroppen skal komme raskt i gang med restitusjonen. Slikt restitusjoninntak er av stor betydning i de tilfelle der det er mindre enn 24 timer fram til neste fysiske økt, og ved stor treningshyppighet.

FETT

Det er forsket på kosthold i forbindelse med militære scenarier. Et forhold som er undersøkt er fettrik kost, der en testet så mye som 66 E % fra fett. Dette ble sammenliknet med et inntak tilsvarende 32 E % fra fett. Undersøkelsen ble gjennomført under en fjorten dagers skimarsj. Konklusjonen var at den gruppen som spiste fettrik kost opplevde magesmerter, kvalme, diaré og liknende plager. I tillegg ble det fra samme gruppe rapportert at yteevnen ble redusert i situasjoner hvor det var behov for å prestere maksimalt fysisk. Forsvaret konkluderte med at slikt kosthold ikke skal benyttes under militær aktivitet fordi det kan redusere soldatenes allmenntilstand og dermed sette dem ut av spill eller i verste fall gjøre dem in-operative. Derimot har arktiske ekspedisjoner med hell benyttet kosthold som inneholder mye fett. De har tilpasset seg kostholdet over lengre tid og kunnet regulere inntaket så vel som intensiteten under marsjen. (For prestasjon i forhold til fysisk form gir imidlertid ikke høy fettholdig kost noen fordeler.)

Matkultur i felt

En ting er å bli enige om ernæringsmessige krav, noe annet er hva maten faktisk inneholder. Rasjoner fra Norge vil ha en sammensetning som nordmenn flest kjenner igjen. Lapskaus, kakao, kaffe og sjokolade noe vi er vant til her hjemme. Ute kan man finne en del «nyheter» som kanskje ikke vil bli tatt opp hos oss med det første. Amerikanerne bruker en del retter som vi oppfatter mer som snacks enn for eksempel middag; italienerne bruker svært mye espressokaffe; britene bruker store mengder te – særlig og puddinger (desserter), som i norske feltundersøkelser ikke er blitt mottatt spesielt godt. Andre europeiske land, som Tyskland og Slovenia, har varianter av posteier, som heller ikke er blitt så godt mottatt. Igjen handler dette mye om smak og matvaner – eller matkultur. Vi er jo nysgjerrige på ny mat, men det tar en viss tid å venne seg til nye smaker, kanskje spesielt under militære oppdrag, der det virker som om «smaken av hjemme» er viktig. Eksperimentering med maten er noe en kanskje ikke skal øve seg for mye på under skarpe oppdrag.