1.2 Skapt for bevegelse
Det er mange holdepunkter for at kroppen er skapt for allsidig muskelbruk – langt utover det den vanligvis utsettes for til daglig. Musklene er i utgangspunktet kroppens største organ og utgjør omtrent 35 prosent av kroppsvekten. Nær 80 prosent av sentralnervesystemet er direkte eller indirekte involvert i kontroll av bevegelser. Hjertet pumper 4–5 l/min i hvile, men kan hos veltrente pumpe 30–40 l/min under trening/fysiske anstrengelser – det tilsvarer mer enn tre fulle bøtter i minuttet. Lungenes kapasitet er et annet eksempel på at kroppen er bygd for bevegelse. Mens lungeventilasjonen i hvile er 5–6 l/min, kan den under tungt muskelarbeid hos voksne øke til 160–200 l/min eller mer.
Mange er sjelden i nærheten av å utnytte den kapasiteten vi som mennesker er utstyrt med. Er det et tankekors?
Følgene av ekstrem inaktivitet, for eksempel ved skade eller sykdom, er godt studert, og har vist seg å bestå i store fysiologiske forandringer med redusert blodvolum og nedsatt aerob kapasitet (kondisjon). Men også betydelige metabolske forandringer i form av nedsatt sukkerstoffskifte, utvikling av ugunstig blodfettprofil, økt kalsiumutskilling i urinen og muskelsvinn er forholdsvis lett påviselig. Disse forandringene er reproduserbare og reversible, og årsakssammenhengen med minimalt muskelbruk er tydelig.
Trening og aerob kapasitet
Trening er bevegelse som er planlagt, strukturert og gjentas, og som har som mål å bedre eller vedlikeholde et individs funksjonsdyktighet. Alt etter hva treningen tar sikte på og hvordan den foregår, får vi med forskjellige former for trening å gjøre. Treningen kan for eksempel ha som spesifikt mål å bedre kondisjon, muskelstyrke, bevegelighet, hurtighet, koordinasjons- og reaksjonsevne. Treningsmengden (treningsvolumet) er et produkt av treningens intensitet og varighet og treningsøktenes hyppighet.
Aerob kapasitet er en persons maksimale evne til å transportere og forbruke oksygen under fysiske anstrengelser. Som regel oppgir man det maksimale oksygenopptaket i forhold til kroppsvekten – det vil si som milliliter oksygen per kilo kroppsvekt per minutt (ml · kg-1 · min-1). Aerob kapasitet og kondisjon brukes ofte om hverandre, og i Forsvaret benyttes «fysisk arbeidskapasitet» synonymt med disse.
Denne kroppslige tilpasningen til en sedat livsførsel reduserer kroppens muligheter til å utføre dagliglivets funksjoner. På grunnlag av slike iakttakelser kan vi hevde at vi med bevegelse utover det som er nødvendig for å innfri dagliglivets krav, kan oppnå en betydelig bedring av helsetilstanden. Tabell 11.1 gir en oversikt over enkelte helseeffekter man kan oppnå ved regelmessig bevegelse.
Helsevariabel |
Sammenheng |
|---|---|
Levealder |
++ |
Hjertesykdom |
++ |
Blodtrykk |
++ |
Fettstoffer i blodet |
++ |
Vektstabilitet |
++ |
Sukkerstoffskiftet |
++ |
Type 2-diabetes (forebygger utvikling) |
++ |
Kreft (redusert risiko for kreft i bryst, tykktarm, magesekk og urinblære) |
++ |
Hjernehelse (redusert risiko for demens, uro og angst) |
+ |
Funksjonsdyktighet |
++ |
Muskel-skjelettlidelser |
+ |
Astma |
Ingen bedring av astmasymptomer |
Depresjon |
++ |