1.4 Hvordan påvirkes kroppen av bevegelse – livsløpet i en kortversjon
I hele vekstperioden er jenter tidligere biologisk utviklet enn gutter. Pubertetens vekstspurt er på sitt høyeste når jentene er ca. 12 år gamle, mens guttene når toppen av vekstspurten 2 år senere. De individuelle forskjellene er store for både gutter og jenter, slik at 2 års avvik fra gjennomsnittet ikke er uvanlig. I idrett vil konkurranseklasser etter kronologisk alder derfor kunne favorisere individer som er tidlig utviklet.
Muskelstyrke. Muskelmassen øker lineært med alder hos begge kjønn inntil puberteten inntrer. I barneårene er forskjellen mellom gutter og jenter liten. Men under puberteten får gutter en betydelig økning av muskelmassen, og sammenlignet med jenter, særlig i overkroppen. Jenter får sammenlignet med guttene kun en liten akselerasjon i muskeltilveksten i denne perioden. Økningen i muskelmasse under puberteten er ledsaget av en økning i muskelstyrke. Siden jenter er 2 år tidligere utviklet enn gutter, kan de i en kort periode ha større muskelmasse og større muskelstyrke enn gutter.
Det er god effekt av styrketrening både før, under og etter puberteten. Selv om barn og unge ved trening synes å oppnå styrkeøkning i samme grad som voksne, er det et diskusjonstema om slik trening er å anbefale i unge år. Ut fra den kunnskap som foreligger i dag, kan vi anta at styrketrening hos barn og unge vil være gunstig med tanke på god kroppsutvikling. Imidlertid må slik trening bare være en del av den totale aktiviteten. Styrketteningen må ledes av kyndige personer, øvelsesutvalget må være allsidig, og en må anvende egen kropp som belastning eller motstand. Belastningen bør som en tommelfingerregel være slik at man klarer 12–15 repetisjoner av den enkelte øvelse.
Skjelett. Graden av fysisk aktivitet i oppveksten synes ikke å ha vesentlig betydning for skjelettets lengdevekst. Passivitet (for eksempel sedat livsførsel, immobilisering i gips) fører derimot til tynne knokler med lavt mine-ralinnhold og redusert mekanisk styrke, mens belastning fører til økning av knoklenes diameter, økt mineralinnhold og sterkere skjelett.
Oppvekstårene er derfor en gunstig periode for å oppnå høy beinmineraltetthet gjennom regelmessig, allsidig fysisk aktivitet og adekvat kost, noe som vil gi et godt grunnlag for god beinhelse senere i livet. Dette er et viktig moment når det gjelder aktivitet hos unge, fordi beinskjørhet (osteoporose) med brudd som følge er hyppig blant middelaldrende og eldre, spesielt kvinner. Vektbærende aktivitet er nødvendig for å styrke skjelettet.
Kondisjon. Barn og unges maksimale oksygenopptak (kondisjon/aerob kapasitet) har vært gjenstand for en rekke studier. Gutter har en jevn stigning i kondisjon med kronologisk alder, med noe sterkere stigning fra pubertetsalder. Jenter har litt lavere verdier enn gutter før puberteten, men det er først fra puberteten av at kurvene for de to kjønn spriker markert. Fra 10 til 15 års alder er det et generelt fall i jentenes kondisjon. Hos jenter skyldes fallet i tenårene delvis utvikling av fettvev. Økningen av guttenes kondisjon har i noen grad sammenheng med økning av deres evne til å frakte oksygen i puberteten.
Motorisk utvikling (koordinasjon) kommer ikke av seg selv. Studier fra flere land viser at mye stimulering gjennom bevegelse akselerer utviklingen, mens mangel på stimulering hemmer den. Å ha god motorikk er viktig for både generelt selvbilde, popularitet, status blant andre barn og ikke minst for å kunne mestre praktiske oppgaver i hverdagen. Undersøkelser viser at 6–10 prosent av norske barn i alderen 7–10 år har motoriske problemer. Det er ikke mulig å si om dette er mer eller mindre enn tidligere, da det ikke finnes tilstrekkelig grunnlag for sammenligning.
Fysisk form, muskelmasse og styrke reduseres med alderen. Man regner for eksempel med at kondisjonen faller med ca. 5 ml · kg-1 · min-1 per tiende år etter 20-årsalderen . Den aldersbetingede reduksjon i kondisjonen man observerer med økende alder, er vel så mye et inaktivitetsfenomen som alderen i seg selv. Omsetter man noe av dette fallet i fysisk form, betyr det at en gjennomsnittlig 70-årig kvinne som går i 5 km/t, er nær sin maksimale kapasitet. En gjennomsnittlig 85-åring vil etter 14 dagers sengeleie være nær sin maksimale hjertefrekvens ved avkledning /påkledning. En 80-årig kvinne må opp i maksimal lårmuskel-kontraksjon for å reise seg fra en stol uten armlener. Mange eldre er heller ikke i stand til å gå over gangfelt raskt nok ved grønt signal, mens andre faktisk kan gå «Birken». Det handler dels om genetikk, dels om alderdom, men også om valg av livsstil.
Hva slags alderdom kan du tenke deg?
Ved regelmessig bevegelse kan man oppnå eller vedlikeholde god nevromuskulær koordinasjon samt muskelstyrke, og dermed forebygge ulykker og fall som følge av plutselige stillingsendringer. Sedat livsførsel nedsetter leddfunksjonen og dermed også balansen. Regelmessig bevegelse kan imidlertid opprettholde eller øke denne og følgelig forebygge fall. Evnen til å øke leddfunksjonen gjennom økt bevegelse er vist i forsøk med eldre (60–85 år).