1.6 Bevegelsesaktivitet og psykisk helse
Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse, men også til sinnsro. Mange ganger i gamle dager lot jeg mitt sinne og frustrasjon gå utover en boksesekk istedenfor å ta det ut overfor en kamerat eller endatil en politimann. Trening løser opp spenninger, og spenninger ødelegger sinnsroen, jeg fant ut at jeg arbeidet bedre og tenkte klarere når jeg var i god fysisk form, så trening ble en av de ting i mitt liv som jeg aldri gir avkall på.
Nelson Mandela, 1995
I Norge anslås det at hver femte innbygger en gang i livet vil få så alvorlige psykiske problemer at de vil ha behov for profesjonell hjelp. Enda flere vil oppleve stressreaksjoner, angst og psykisk besvær som ikke medfører behov for profesjonell hjelp, men som reduserer livskvaliteten. Tverrsnittsundersøkelser har vist at fysisk aktivitet er gunstig korrelert til god psykisk helse, blant annet med hensyn til depresjon og angst. Dette gjelder for menn og kvinner, unge voksne og eldre, selv etter å ha tatt hensyn til andre mulige forklaringsfaktorer. Når det gjelder treningsforsøk som jo kan styrke årsak–virkningsammenhenger, synes regelmessig fysisk aktivitet å ha en rekke gunstige effekter på psykisk helse: Følelse av velvære etter en treningsøkt samt opplevelse av bedret selvfølelse er godt dokumentert. Fysisk aktivitet kan ha like stor effekt på reduksjon av muskelspenninger som muskelavslappende medikamenter. Studier utført av Martinsen og medarbeidere har vist at fysisk aktivitet har en like stor symptomreduksjon som andre former for behandling hos pasienter med lette til moderate depresjoner. I tillegg er det holdepunkter for at regelmessig fysisk aktivitet kan forebygge depresjon hos utsatte individer.