Forsvarets høgskole

Læring og ferdighetsutvikling

Læring og utvikling skjer både i samspillet mellom mennesker og i samspill mellom mennesket og omgivelsene [9]. Dette samspillet peker på at læring og utvikling forutsetter at både treneren og soldaten er aktive deltakere i prosessen. Hvis vi kan hjelpe den lærende (soldaten) til å spille en aktiv rolle i egen treningsprosess, kan vi skape raskere utvikling og mer robust læring. I tillegg må vi tilrettelegge for at læringen skal foregå under gode forhold. Når treneren tilrettelegger for et godt læringsmiljø, skapes det gode forutsetninger for utvikling og læring blant soldatene. Med læringsmiljø menes i denne sammenheng alt fra tilgjengelige fasiliteter og kompetanse til hvordan vi påvirker motivasjonsklimaet og hvilke verdier vi dyrker frem. God instruksjon vil være ett av flere aspekter ved trenerrollen, men instruksjon alene er ikke nok til å utvikle militære ferdigheter og prestasjoner. De følgende momentene vil også være styrende for hva vi kan oppnå av resultater som trenere og instruktører [10].

Soldatenes individuelle forutsetninger påvirker mulighetene for læring og utvikling. Dette inkluderer alt fra soldatens antropometri (kroppslige proporsjoner – f.eks. høyde, vekt og kroppssammensetning), fysiske kapasitet og ernæringsstatus til vedkommendes bevegelseserfaring, følelser og motivasjon.

Oppgavens egenart kan forstås som oppgaverelaterte mål, regler, utstyr og underlag. Oppgaven vil f.eks. kunne være en spesifikk øvelse. Oppgaven kan også forstås som et mål, for eksempel å komme seg effektivt gjennom en røykdykkerprøve ombord på fartøy.

Miljømessige forhold som påvirker og begrenser ferdighetsutvikling kan være lys/mørke, temperatur og værforhold. Forestill deg for eksempel hvordan været betinger og muliggjør ulike strategier under en feltøvelse. Dette påvirker i sin tur soldatenes ulike ferdigheter, både på et individ- og lagsnivå.

Når nye ferdigheter skal læres og utvikles, vil resultatet være avhengig av et samspill mellom soldatenes individuelle forutsetninger og hva som kreves av dem i hver enkelt ferdighet. Når det er en nær sammenheng mellom de individuelle forutsetningene og den nye oppgaven, er sjansene gode for at soldaten tilegner seg de nye ferdighetene raskt. Dette forklarer hvorfor noen personer mestrer en ny øvelse eller bevegelse godt på kort tid. Tenk for eksempel på en person på nærmere to meter som skal lære seg å dunke i basketball –eller en sivil konkurranseskytter som får prøve HK 416 for første gang. Omvendt - når det er stor avstand mellom de individuelle forutsetningene og oppgaven, kan soldaten få store problemer med å løse øvelsen godt teknisk. Forestill deg for eksempel en person med begrenset mobilitet rundt hofta som skal forsøke å lære seg en knebøy. Men selv om sammenhengen mellom individuelle forutsetninger og ferdighetenes krav er viktig for rask innlæring, vil en dyktig trener kunne påvirke ferdighetslæring på en positiv måte hos alle soldater. Forskning viser at dersom forutsetningene for innlæring blir godt tilrettelagt og individuelt tilpasset, vil alle relativt raskt] kunne få til noe av essensen i en gitt øvelse eller ferdighet [11].

De individuelle forutsetningene er med på å forklare hvorfor alle soldater har ulike læreprosesser og utviklingskurver. Det har derfor liten verdi å instruere en soldat til å kopiere et idealisert bevegelsesmønster hvis dette ikke passer hans eller hennes individuelle forutsetninger. Med dette som utgangspunkt bør vi lete etter oppgaver og øvelser som passer den enkelte soldats utgangspunkt. Som trenere og instruktører kan vi utvikle kompetanse på å identifisere begrensninger relatert til individuelle forutsetninger, oppgaven eller miljøet som hemmer ferdighetsutviklingen. Som oftest kan vi gjøre noe med disse faktorene. Et nøkkelbegrep i denne sammenhengen er individualisering (se kap. 2). Hvis dere som trenere/instruktører blir oppmerksomme på hva som begrenser ferdighetsutviklingen, vil selv små endringer i tilpasning kunne ha stor betydning for den enkelte soldats utvikling.

Når nye ferdigheter skal læres og utvikles, er det viktig å variere læringsprosessen. Studier av motoriske ferdigheter hos verdens beste idrettsutøvere viser at det som kjennetegner et godt utviklet teknikkmønster er mulighetene for å variere gjennomføringen avhengig av forholdene. Istedenfor å kjøre samme økt hver gang [11]. Under innlæring bør vi oppfordre soldatene til å utforske kvaliteter i ulike bevegelser (innenfor fornuftige rammer) heller enn å prøve å gjenskape et optimalisert mønster.

Det er mange dimensjoner som kan manipuleres for å skape variasjon i gjennomføringen. Vi kan f.eks. variere tempo, bevegelseslengde, treningsutstyr, vektfordeling på begge bein/armer eller vekt kun på én side. Vi kan også veksle mellom å kjøre alle repetisjoner på én side først, i motsetning til å variere fra side til side for hver repetisjon.

Systematisk trening og repeterte øvelser over lengre tid er noe av det viktigste for å utvikle ferdigheter [12]. Samtidig som det er et sterkt forhold mellom hvor mye vi spesifikt øver på noe og hvor gode vi blir, er øvelse i seg selv ikke nok for å optimalisere læring og utvikling. Vi trenger å være til stede i gjennomføringen av oppgaven og aktivt bearbeide erfaring for å kunne heve treningskvaliteten. Høyere treningskvalitet reduserer mengden trening vi trenger når en ny ferdighet skal læres [12]. Dette gjelder på alle områder, for alle typer ferdigheter, både i felt og i styrkerom, enkeltvis og i grupper.