Sensitivitet og engasjement
Treningsledelse og instruksjon i grupper en kompleks og mangesidig prosess som må ta utgangspunkt i de situasjonene som oppstår der og da, altså i gruppedynamikken [13]. Vi kan tenke på treneren og instruktøren som en orkesterleder hvor utfordringen er å skape samklang mellom alle musikerne. Fordi hver situasjon til dels er ny, og fordi treneren/instruktøren i siste instans har begrenset kontroll over hva deltakerne faktisk gjør, er det å håndtere usikkerhet og uforutsigbarhet noe vi må lære å hanskes med [14]. Den gode treneren er til stede i situasjonen og legger merke til små endringer i respons og atferd både på individ- og gruppenivå [15].
Det er en stor fordel å ha noe kunnskap om og erfaring med personene i den gruppa du skal trene og veilede. Da blir det lettere å gi arbeidsoppgaver som passer den enkeltes eller gruppas forutsetninger.
Vi vet også at arbeidsoppgaver som er utfordrende skaper et godt utgangspunkt for læring og utvikling. En forutsetning for et godt resultat er likevel at utfordringene skal kunne løses ved bruk av ressurser som soldatene har kontroll over (f.eks. innsats og konsentrasjon). Dette skaper forutsetninger for mestring og motivasjon. Fra motivasjonspsykologien vet vi at det å oppleve mestring og autonomi er helt sentralt for å opprettholde en sterk og robust motivasjon over tid [16].
Hvordan en person nærmer seg nye og utfordrende oppgaver, er helt avgjørende for å lykkes, både der og da og på sikt [17]. Personer som møter nye utfordringer med en forventning om at arbeidsinnsatsen deres er avgjørende for om de lykkes, har over tid det beste utgangspunktet for å utvikle ferdigheter, kompetanse, velvære og motstandsdyktighet [18]. Som trener/instruktør kan du stimulere til et mestringsfokusert tankesett hos soldaten ved å gi tilbakemeldinger som fokuserer på arbeidsinnsats (i motsetning til prestasjon). Et mestringsfokusert tankesett vil igjen forsterke både velvære, langtidsmotivasjon, prestasjon og mulighetene for å lære og utvikle seg.
Hvordan kan vi stimulere soldaten til å bli mer selvdreven i egen treningsprosess? Vi kan utfordre soldaten til å identifisere sterke og svake sider, og la ham/henne få muligheten til å velge seg egne fokusområder i treningen eller treningsperioden. Vi kan også frigi noe tid av fellestreningen for å gi rom til selvbestemte utviklingsområder. Videre kan vi la soldaten selv teste og evaluere egen utvikling.
Mange av de faktorene som påvirker læring og utvikling, påvirker også hverandre innbyrdes. Kompetanse og mestring, sosiale relasjoner, evne til å stimulere andres utvikling og evnen til å gi soldatene tro på egen mestringsevne – alt dette er eksempler på elementer og egenskaper som kan forsterke hverandre. Husk bare at faktorene kan påvirke og forsterke hverandre i både positiv og negativ retning. En utfordring for deg som trener blir å jobbe aktivt for at denne dynamikken blir fruktbar og ikke nedadgående [19]. Gjennom et aktivt forhold til disse prosessene kan du bidra til at det skapes positive læringsspiraler i Forsvaret.
En soldat som utvikler tro på egen kompetanse, forsterker sin egen selvfølelse og selvtillit også i lignende situasjoner. Dette gjør at hun i større grad våger å bruke sine relasjoner til andre soldater. Gjennom både å høste og å gi hjelp forsterker hun tilhørigheten til gruppa og prestasjonskulturen. Ved at soldaten opplever sitt bidrag som viktig, forsterkes følelsen av egen kompetanse. Alle disse positive erfaringene skaper tro på egen mestringsevne, og gjennom mestring vil soldaten føle større grad av kontroll over egen utvikling. Slik forsterker gode forutsetninger for læring hverandre. Husk at vi som trenere sitter i førersetet når vi skal skape et godt læringsmiljø.