logoForsvarets høgskole

Hva er en god trener?

Trenerrollen er sammensatt, og en god trener må besitte mange ulike ferdigheter og egenskaper. Det å lede treningsprosesser er beskrevet som “trenerens evne til å planlegge, formidle, styre og lede treningsaktivitet (…) i riktig retning” [1]. For å lykkes i dette arbeidet må dere ikke bare ha solid treningsfaglig kunnskap, men også sosiale ferdigheter og pedagogisk kompetanse.

For at soldatene skal kunne nå sine mål, er det viktig at de utfordres på hvordan de tenker, lærer og handler. Her har treneren en stor oppgave. I et slikt perspektiv blir ikke læring kun en prosess der kunnskap overføres direkte fra trener til soldat, men noe som utvikles gjennom de læringsprosessene treneren tilrettelegger for, og som soldaten aktivt tar del i. Læring er altså noe som utvikles i samspillet mellom mennesker i bestemte praksissituasjoner [2]. Denne utvidede forståelsen av treneren som både leder og lærer gir et rikt spillerom for flere ulike instruksjonsmetoder og innfallsvinkler. Vi kan spre de ulike metodene utover en akse der instruksjonsbaserte og problemløsningsbaserte metoder utgjør ytterpunktene i hver sin ende [3].

Instruksjonsbaserte metoder

Problemløsningsbaserte metoder

  • Treneren gir informasjon og oppgaver til soldaten

  • Treneren kontrollerer informasjonen

  • Treneren eller kompetente soldater demonstrerer

  • Trenerens oppgave handler i stor grad om å organisere hva og hvordan

  • Treneren setter mål og definerer oppgaver for soldatene

  • Soldaten kan selv finne frem til hensiktsmessige mål, oppgaver og læringsstrategier

  • Oppgavene tar utgangspunkt i soldatenes individuelle ferdighetsnivå

  • Stimulerer soldaten til å bli mer selvdreven

  • Treneren leder soldaten til selv å finne frem til løsningen på oppgaven

  • Gjennomføres ofte som mer gruppebasert arbeid og trening

En instruksjonsbasert metode baserer seg på at instruktøren i stor grad kontrollerer hva som skal gjøres og hvordan det skal gjøres. Instruktøren/treneren styrer aktiviteten mot målet som skal oppnås. En instruksjonsbasert metode egner seg godt når det ikke finnes mange ulike strategier for å oppnå det ønskede resultatet. Innlæring av riktig løfteteknikk i styrketrening kan tjene som et eksempel. Siden feil utførelse av tunge løft innebærer risiko for skader, vil treneren unngå at soldatene angriper utfordringen med “kreative” løsninger. Da vil innlæring (instruksjon) av korrekt løfteteknikk være en egnet tilnærming til oppgaven.

En problemløsningsbasert metode baserer seg på at en arbeidsoppgave eller målsetting identifiseres (gjerne i samarbeid mellom treneren og soldatene), og at soldatene selv finner frem til én eller flere hensiktsmessige løsninger. Denne prosessen kan styrkes gjennom trenerens veiledning. Denne metoden stimulerer soldatene til å bli selvstendige og reflekterte, med et sterkt eierforhold til treningsprosessen. En problemløsningsbasert metode egner seg derfor godt når vi har følgende mål:

  • Når vi ønsker å stimulere til utvikling av selvstendige beslutningstakere.

  • Når ferdighetene vi søker å utvikle, er komplekse og består av flere elementer.

  • Når oppgaven som soldatene skal løse kan angripes ved hjelp av ulike strategier. Å klatre opp en fjellvegg eller bære en tung båre er eksempler på situasjoner der det ikke nødvendigvis bare finnes ett riktig svar på hvordan soldatene bør angripe utfordringen.

Det er kanskje lett å tro at instruksjons- og problemløsningsmetoder er to gjensidig utelukkende innfallsvinkler, men i praksis er det helt vanlig å veksle mellom elementer fra begge metoder i én og samme treningsøkt eller treningsperiode. For eksempel kan en treningsøkt i styrkerommet ha et sterkt instruksjonsbasert preg, men med innslag av problemløsningsmetoder hvor soldatene veileder hverandre. En god trener klarer å identifisere hvilke metoder som er egnet i ulike deler av treningsarbeidet og klarer å veksle mellom ulike innfallsvinkler.

Behovet for å ha flere innfallsvinkler forsterkes av at trener- og instruktørrollen i Forsvaret er svært mangfoldig. Dette handler om de ulike krav som stilles til kategorier av tjenestepersonell, hvilke ferdigheter vi søker å påvirke eller utvikle, hvilke fasiliteter vi har til rådighet, hvor mange vi trener og over hvor lang tid vi arbeider med en eller flere soldater. Dette er kontekstuelle forhold som får stor påvirkning på hvordan vi tilnærmer oss trener- og instruktørrollen, herunder hvilke virkemidler vi kan bruke. En god trener må ha et bevisst forhold til hvilke forutsetninger som betinger læring og ferdighetsutvikling og hvordan hun kan påvirke disse innenfor sine arbeidsrammer for å kunne bidra til å optimalisere lærings- og utviklingsprosesser.

Selv om både erfaringsbakgrunn, personlighet, kontekst og målsetting påvirker og til dels betinger hvordan vi velger å instruere og veilede, så er det fortsatt noen grunnleggende ferdigheter som er avgjørende for å lykkes i trenerrollen. Ved å være en god rollemodell for de verdiene som bør prege læringsklimaet, bygger du raskt troverdighet for deg og din rolle. Det handler om å være godt forberedt og bevisst på hvordan du opptrer, snakker og behandler soldatene under din ledelse. Det å kunne kommunisere effektivt, planlegge og organisere trening samt å analysere og evaluere treningsarbeidet er avgjørende for å kvalitetssikre treningsprosessen [4]. Effektiv kommunikasjon må være en toveis prosess, hvor det å lytte er helt avgjørende for å få grep om soldatens motiver, behov og ambisjoner. God planlegging og organisering er avgjørende for å lage fornuftige økter og treningsperioder som sikrer at soldatene kan utvikle seg over tid.

Fra autopilot til refleksjon

Veldig mye av hva vi gjør og hvordan vi løser treneroppgavene våre er et resultat av hva vi selv har opplevd og erfart gjennom tidligere treningsarbeid – det være seg i eller utenfor Forsvaret. Det handler om alt fra hvilke treningsøvelser vi velger til hvordan vi velger å lede en trening eller kommunisere med hverandre.

Vi går faktisk på en slags autopilot [5]. Denne autopiloten er nødvendig i situasjoner hvor vi må vurdere og handle raskt, men den er også til hinder for læring og nyutvikling [6]. Hvis vi kan utfordre vår egen praksis som instruktør ved å stille spørsmål ved hvorfor vi gjør som vi gjør, vil vi kunne utnytte mulighetene for å lære av erfaring [5].

Hva betyr dette konkret? Jo, at din evne til refleksjon kanskje er aller mest avgjørende for kvaliteten på treningsprosessen over tid. Erfaring er et godt utgangspunkt, men det er ikke tilstrekkelig for å utvikle kompetanse i seg selv [7]. Erfaring blir først en viktig kilde til læring og utvikling – også vår egen personlige utvikling som trener og instruktør – når vi systematisk reflekterer over den. Vi kan skille mellom det å reflektere under og over handling [8]. Refleksjon under handling kan f.eks. vises gjennom trenerens evne til å justere passende vanskelighetsgrad eller belastning under øktene, mens trenerens evne til refleksjon over aktiviteten (før og etter) er avgjørende for planlegging, tilpasning og optimalisering over tid.

Den gode treneren

  • Har god faglig kompetanse om trening

  • Er tilpasningsdyktig mht. skiftende rammebetingelser, situasjoner og ulike soldater

  • Bygger troverdighet og integritet ved å være en god rollemodell, bl.a. gjennom å være godt forberedt, strukturert, lyttende og punktlig

  • Evner å anvende ulike trenings- og undervisningsprinsipper på en hensiktsmessig måte

  • Evner å “se” soldatenes utfordringer og behov

  • Evner å skape effektiv kommunikasjon og effektiv ledelse

  • Evner å videreutvikle sine trenerferdigheter gjennom kontinuerlig å evaluere og reflektere rundt egen praksis