Belastningsskader
Belastningsskader utgjør som nevnt over 50 prosent av alle skader som oppstår hos militært personell [17]. Den viktigste risikofaktoren for belastningsskade er også her tidligere skade. Dette betyr at personer som har vært skadet, har høyere risiko for ny skade sammenlignet med tidligere friske. Det viktigste skadeforebyggende tiltaket for belastningsskader er altså god rehabilitering av tidligere skader [1]. I tillegg er det funnet at en av de vanligste årsakene til skader i det amerikanske forsvaret er overbelastning. Det å unngå overbelastning blir derfor også et viktig skadeforebyggende tiltak [13].
Belastningsskader oppstår gradvis og over tid. Risikoen for denne type skader øker med høyere belastning. Dette kan skje gjennom hyppighet, varighet eller intensitet av den fysiske aktiviteten [1]. I Forsvaret er det ikke uvanlig at disse faktorene øker samtidig, for eksempel i forbindelse med innrykk, utdanningsmoduler eller øvelser.
De vanligste belastningsskadene
Beinhinnebetennelse – medialt tibiasyndrom
Beinhinnebetennelse er en irritasjon av en hinne som ligger over leggbeinet og skyldes overbelastning. Dette er en plage de fleste soldater og befal vil ha vært borti i løpet av sin militære karriere. I Forsvaret vil skaden ofte være forårsaket av marsjering og løping. Soldater med denne plagen vil klage over ubehag eller smerter på fremsiden av leggen, oftest på medialsiden av tibia (skinnebeinet). Området vil være smertefullt hvis du tar på det, og smerten kan være så plagsom at soldaten ikke klarer å gjennomføre aktiviteten. Det er viktig at soldater som har beinhinnebetennelse får tilpasset aktiviteten til smertegrensen og justert sitt treningsprogram. Innleggssåler kan ha en effekt, men dette er behandling som bør iverksettes på den lokale sykestua. Som ved andre belastningsrelaterte plager er det viktig at symptomene tas på alvor tidlig, slik at du sikrer en tidlig diagnose. Tidlig korrigering av utløsende faktorer kan forhindre at plagene blir kroniske.
Tretthetsbrudd – stressfraktur
Tretthetsbrudd skyldes for stor belastning over tid. Det er ikke uvanlig at soldaten har kjent ubehag og smerter fra samme område før det inntreffer en akutt forverring. Det mest utsatte området er i leggen, og symptomene i tidlig fase kan minne om andre belastningsrelaterte leggplager, slik som beinhinnebetennelse. Andre vanlige steder for tretthetsbrudd er i foten og i hofta. God medisinsk
oppfølging er viktig for å oppdage slike forandringer i en tidlig fase. Opp mot 5 prosent av amerikanske rekrutter opplever et tretthetsbrudd i løpet av rekruttperioden, og forekomsten er høyere hos kvinner [19].
Forebygging av tretthetsbrudd kan ivaretas gjennom gradvis økende belastning over tid og tilpasning av aktivitet til den enkelte. Behandlingen er avhengig av hvilke knokler som blir skadet og vil styres av medisinsk personell.
Løperkne/runner’s knee
Såkalt løperkne merkes ved smerter på kneleddets mediale side. Betennelsen skyldes irritasjon i senen fra låret som er festet rett under kneleddet. Denne belastningsskaden fremprovoseres ved aktivitet som løping og marsjering, spesielt i nedoverbakke. Behandlingen og rehabiliteringen omfatter tøying, tilpasning av aktivitet, styrking av hofte- og lårmuskulatur og tilpasning av fottøy [1].
Patellofemoralt smertesyndrom
Denne skaden er den vanligste årsaken til at soldater kontakter helsepersonell med knesmerter. Skaden kjennetegnes av diffuse kroniske smerter i og rundt kneskålen (patella), oftest på medialsiden. Problemene skyldes at belastningen på de patellofemorale ligamentene har vært for store. Smertene kommer ved løp, hopp, trappegang, beinbøyninger eller huksittende stillinger [20]. Typiske risikofaktorer for patellofemoralt smertesyndrom er anatomiske forhold som beinlengdeforskjell og svak hoftemuskulatur [1]. Behandlingen vil bestå i styrketrening av hofte- og lårmuskulatur, tøyningsøvelser og nevromuskulær trening [1].
Patellar tendinopati – hopperkne (jumper’s knee)
Dette er en diagnose som skyldes overbelastning av senen som fester lårmuskulaturen til leggen, den samme senen som gjør at vi kan strekke (ekstendere) kneet. Overbelastningen fører til degenerative forandringer i senen. Den viktigste risikofaktoren er hopping. Behandlingen består i eksentrisk styrketrening av muskulatur på forsiden av låret. Et forslag til treningsprogram finner du på www.skadefri.no, hvor man foreslår to økter per dag med tre serier og 15 repetisjoner i hver økt.
Akillessmerter
Akillessenen fester leggmuskulaturen til calcaneus (et bein i foten) og er senen du kjenner på baksiden av leggen ned mot hælen. Ofte skyldes smertene degenerative forandringer i akillessenen. Ved akillesskade får man i en tidlig fase smerter etter aktivitet, og dette utvikler seg etter hvert til smerter som gjør aktivitet umulig. Klare risikofaktorer er dårlig fottøy med lite støtdemping, stiv såle, press over hælen fra skotøy og hardt underlag [1]. Alt dette er typisk hos soldater som marsjerer mye i feltstøvler på hardt underlag. Behandlingen omfatter tilpasning av aktivitet, skifte av skotøy og eksentrisk styrketrening.
Korsryggsmerter
Smerter i rygg, og spesielt korsrygg, forekommer hyppig blant soldater. De fleste mennesker vil fra tid til annen få vondt i ryggen. Vanlige årsaker kan være repetert belastning, feil løfteteknikk og lignende. I de fleste tilfeller er dette ufarlig og går over. Prolaps eller sprekk i en mellomskive i ryggen, derimot, kan gi utstrålende smerter, redusert førlighet, redusert kraft samt endret vannlating eller avføring. Soldater med slike symptomer må undersøkes av lege!
De fleste soldater som har vondt i ryggen har ikke prolaps, men kun plagsomme ryggsmerter. I akuttfasen er det viktig at soldaten begrenser seg til aktivitet som ikke gir smerte. Når smertene forsvinner, vil rehabiliteringen bestå av øvelser for kjernemuskulaturen. Feil løfteteknikk under styrketrening er en gjentakende årsak til ryggplager. Det er viktig å terpe på at løft i styrkerommet må utføres riktig og kontrollert! Akutte ryggsmerter går som oftest over i løpet av 1–2 uker.
Skuldersmerter
Skulderen er et ledd med store leddutslag og belastninger, og skulderskader er følgelig hyppig forekommende. Forekomsten av skulderskader er hyppigere hos kvinner enn menn. Som alle andre ledd kan skulderen få både akutte og belastningsrelaterte skader. Soldater som ofte bruker armene til arbeid over hodehøyde, har oftere vonde skuldre enn andre. Behandling og rehabilitering vil være avhengig av hva som forårsaker plagene.
Det er gjennomført få studier på forebygging av belastningsrelaterte skulderplager. Men ettersom musklene og senene som sørger for rotasjon i skulderen er viktig for skulderens stabilitet, bør alle treningsprogrammer som forsøker å redusere antall skulderskader inneholde øvelser som øker styrken og utholdenheten i rotasjonsbevegelser i skulderen. Dette gjøres enkelt ved hjelp av strikker og kan utføres som makkerøvelser (se skadefri.no for ytterligere informasjon). I tillegg vil god oppvarming, riktig teknikk og god arbeidsergonomi forebygge skuldersmerter.