Når er vi sterke nok?
Det er lett å forstå at en soldat ikke skal se ut som verdens beste kroppsbygger eller styrkeløfter, men når er vi egentlig sterke nok til å kunne være en best mulig soldat? Det finnes ikke et enkelt svar på dette, blant annet fordi det vil variere mye med hvilke spesialiserte arbeidsoppgaver de ulike soldatene har. Derfor bør vi ha en viss formening om hvilke krav som stilles til muskelstyrken for de ulike oppgaver soldatene skal løse. Gode arbeidskravsanalyser som er operasjonalisert i bestemte fysiske krav kan være nyttige verktøy til slike vurderinger (se kap. 3).
En illustrasjon på når en soldat er sterk nok kan vi finne ved å se på sammenhengen mellom styrke og muskelmasse målt opp mot prestasjon i spesifikke arbeidsoppgaver. Det viser seg at evnen til å kunne redde en bevisstløs eller såret soldat som veier 80 kilo med oppakning ut av en farlig situasjon er sterkt knyttet opp mot muskelstyrke og total muskelmasse. I figur 11 har vi plottet inn tiden på å dra en 80 kilos dukke gjennom en løype mot et grovt mål på muskelmassen* Lean body mass, LBM. Vi finner LBM ved å trekke fettmassen og beinmassen fra kroppens totale vekt.hos en gruppe soldater. På denne testen så man at soldatene som hadde en LBM på 63 kg eller høyere presterte godt. Det var liten forskjell i prestasjon om man hadde 64 kg eller 81 kg i LBM. Hvis man imidlertid hadde mindre enn 60 kg i LBM, ble prestasjonen dramatisk redusert.
Vi kan også få nyttig informasjon om hvor begrenset vi er av styrken dersom vi ser på hvor mange repetisjoner vi kan klare i en spesiell oppgave før vi blir utmattet. Generelt vil vår maksimale muskelstyrke ha mye å si for alle oppgaver der vi klarer mindre enn 30 repetisjoner før vi er utmattet (f.eks. tunge løft). Ofte vil dette tilsvare arbeidsoppgaver der vi bruker mer enn 20–30 prosent av vår maksimalstyrke på hvert løft. Krever arbeidsoppgaven mindre enn 20 prosent av maksimalstyrken, kan vi gjøre veldig mange repetisjoner (mer enn 50 repetisjoner) før vi blir utmattet. Vår muskulære utholdenhet blir da en viktigere faktor enn muskelstyrken. Slike avveininger kan altså gjøres individuelt for hver enkelt soldat når vi skal legge opp fokus for den videre treningen.
Samtidig er det avgjørende å ha en viss reservekapasitet i forhold til de viktigste arbeidsoppgavene. Klarer soldatene å gjennomføre disse tjenesteoppgavene med god sikkerhetsmargin i forhold til sin kapasitet, vil kvaliteten på arbeidet bli bedre og risikoen for skader bli redusert. Det er også viktig å presisere at styrketrening kan ha god effekt på aktivitet der vi bruker en langt mindre andel av vår styrkekapasitet. Det å ha god styrke i beinmuskulatur og kjernemuskulatur vil kunne redusere den tretthetsutviklingen som gradvis skjer når vi f.eks. går lange marsjer med oppakning. Her er det imidlertid vanskeligere å sette grenser for hva som er den optimale styrken hos hver enkelt soldat.