Hva er aktivisering?
Aktivisering handler først og fremst dette: Hvordan kan vi organisere treningsarbeidet slik at soldatenes aktivitetsnivå blir så høyt som mulig under øktene? Dette betyr ikke at intensitetsnivået skal være så høyt som mulig, men at soldatene får utfolde seg mest mulig i ulike aktivitetsformer. Som trenere/instruktører skal dere ikke selv være i fokus for soldatenes oppmerksomhet, men tilrettelegge for mest mulig aktivitet.
.jpg)
Hvorfor aktivisere?
Altfor ofte kan vi se treningsaktivitet der treneren/instruktøren er aktiv og forklarende, mens de som skal lære står passive og ser på. På en idrettsbane var jeg vitne til en skoleklasse som skulle hoppe høyde. Etter at timen var ferdig hadde elevene hoppet fem ganger hver, mens læreren hadde hoppet over 20 ganger, i tillegg til å ha brukt mye tid på å vise og forklare. Dette er ikke optimalt for å utvikle kroppslige ferdigheter. Kanskje oppnådde læreren at elevene tilegnet seg intellektuell forståelse for hvordan et riktig høydehopp skal gjennomføres, men elevene ble trolig ikke så mye bedre til å hoppe høyt. Hvis vi ser spesifikt på hva Forsvaret trenger, bør treningen i hovedsak innrettes mot å utvikle evne til handling. Denne evnen utvikles ved å få bruke kroppen til å løse nye og varierte utfordringer. Soldatene må få mulighet til å prøve, feile, prøve på nytt, øve, og trene.
Hvordan aktivisere?
Treneren/instruktøren vil direkte påvirke soldatenes aktivitetsnivå under treningsøktene. Det er mulig å gjennomføre treninger der soldatene er i kontinuerlig aktivitet, og det er mulig å organisere treningsøkter der tiden hovedsakelig går med til venting, organisering, instruksjon, forklaring og evaluering. Det er altså svært viktig å være bevisst på følgende spørsmål: Hvordan påvirker dere som trenere/instruktører aktivitetsnivået? Hva er det som gjør soldatene til passive mottakere istedenfor aktive deltakere i læringsprosessen?
Nå er det ikke meningen at treningsarbeidet i Forsvaret skal slippes fri til enhver tid – det er nok ikke Forsvaret tjent med. Men som ledere av treningsarbeidet har dere en daglig utfordring med å legge gode rammer for aktivitet i undervisningssituasjonen. Dette innebærer god organisering (f.eks. små grupper, tilstrekkelig med utstyr osv.), effektiv igangsetting (minst mulig venting) og et våkent øye for å stimulere til videre utfoldelse dersom aktiviteten stopper opp. Som trenere må dere ikke være ensidig opptatt av om soldatene har fått tilført mest mulig teoretisk kunnskap gjennom leksjonene. Å ha tro på at kunnskap, forståelse og ferdigheter har vel så gode forutsetninger for utvikling gjennom assistert egenutvikling blir i denne sammenhengen viktig.