9.1 Betydningen av restitusjon
For å utvikle sin fysiske kapasitet, kreves det en treningsbelastning som ligger på grensen av hva kroppen tåler. Mye trening over tid øker risikoen for overbelastning. For å restituere seg raskt etter treningsøkter, anbefales det å bruke egnede restitusjonstiltak. Hensiktsmessige restitusjonstiltak før, under og etter trening kan bedre prestasjonsevnen og redusere risikoen for skader og sykdom. Eliteutøvere i ulike idretter er like nøye med planlegging av restitusjonstiltak som av treningsplanleggingen. Bjørn Dæhlie beskriver betydningen av restitusjon på følgende måte:
Uten tilstrekkelig søvn og restitusjon hadde jeg aldri klart å trene så mye og hardt som jeg gjorde i senioralder. Restitusjon var slik sett en hovedgrunn til at jeg klarte å oppnå de resultatene jeg gjorde. Om natten sov jeg minst 9 timer. I tillegg sov jeg 1–2 timer etter første treningsøkt. Ved siden av nok søvn, var jeg bevisst på å få i meg nok riktig mat, men var på ingen måte fanatisk.
Restitusjon har til hensikt å gjenopprette likevekt etter fysiologiske og psykologiske forstyrrelser forårsaket av gjennomført trening. Effektiv restitusjon starter allerede før treningen har begynt. Gjennom å redusere eller unngå negative stressbelastninger i forkant av trening, vil også treningsutbyttet bli bedre. Tiltak som forebygger eller reduserer omfanget av negative belastninger er derfor de beste restitusjonsrutinene. Det er store individuelle forskjeller på restitusjonstiden etter fysisk trening. Den vil variere etter hvilken belastning muskulaturen blir utsatt for, størst betydning har imidlertid treningsstatus. Normalt vil det gå lenger tid jo mer uvant den fysiske aktiviteten er. Ved tradisjonell styrketrening og lengre eller hardere (intervall) utholdenhetsøkter vil det imidlertid normalt gå i hvert fall 1–2 dager før kroppen fysiologisk er restituert.