8.1 Hva er bevegelighet?
Bevegelighet kan defineres som en persons evne til leddutslag i et bestemt ledd eller en leddkjede. Det største utslaget en klarer å oppnå i et ledd, kalles for leddets ytterstilling. Bevegeligheten kan måles i cm eller grader. I mange situasjoner, både i dagliglivet og militær tjeneste må soldater inneha nødvendig bevegelighet for å få løst sine arbeidsoppgaver. Kravet til bevegelighet avhenger av situasjonen og bevegelsene som skal gjennomføres. Åling gjennom trange kanaler krever for eksempel normalt godt leddutslag og behovet for bevegelighetstrening er stort. Ved normal gange er behovet lite.
Hvorvidt bevegelighet er en begrensende faktor eller ikke, må vurderes ut fra en arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse. Eksempelvis kan nedsatt leddutslag i skulderen medføre at man ikke klarer å kaste en håndgranat på en effektiv måte. Stivt hofteledd kan hemme løpsteknikk eller sågar føre til økt risiko for strekkskader. Utilstrekkelig bevegelighet i forhold til militære krav kan ha mange konsekvenser, de viktigste er følgende:
Treningen gir deg forutsetninger for hensiktsmessige tekniske løsninger, både i dagliglivet, under idrettsaktivitet og i militær aktivitet.
Risikoen for belastningsskader i muskler og muskelfester kan reduseres.
Bedre kroppsholdning.
I treningslærelitteraturen skilles det gjerne mellom begrepene bevegelighetstrening og uttøying. Bevegelighetstrening har til hensikt å øke leddutslaget, mens ved uttøying er formålet å opprettholde eller vedlikeholde leddutslaget. Verken uttøying eller bevegelighetstrening har noen positiv effekt på stølhet. Likevel er det viktig å tøye ut etter endt trening for å opprettholde leddutslaget. Dette reduserer risikoen for eventuelle skader og opprettholder forutsetningene for gode tekniske løsninger under ulike bevegelser. Ved høyintensiv utholdenhetstrening eller veldig tung styrketrening bør en imidlertid være varsom for ikke å øke sjansen for mer avvrivning/småruputurer i muskelfibrene.
Bevegelighet er en ekstremt trenbar egenskap. En person som har dårlig bevegelighet i hofteleddet, kan i løpet av 3–4 treningsøkter øke leddutslaget med over 50 %. Dette forutsetter imidlertid at man følger de rette retningslinjene og metodene for bevegelighetstrening, og helst en viss smertetoleranse. Man kan ikke underslå det faktum at bevegelighetstrening kan være svært smertefullt.
Vi skiller mellom aktiv og passiv bevegelighet. Aktiv bevegelighet foregår når leddutslaget økes ved hjelp av egen muskelkraft. Dersom hofteleddet skal tøyes, kan det være lurt å svinge eller pendel med det ene benet frem og tilbake. I det foten føres fremover, aktiveres hofteleddsbøyerne for å tøye lårets bakside. Motsatt føres foten aktivt bakover hvor hofteleddsbøyerne tøyes.
Passiv bevegelighet vil si å øke leddutslaget ved hjelp av en ytre kraft. Den ytre kraften kan for eksempel være en treningskompis eller din egen kroppsvekt. Eksempelvis kan du henge i en ribbevegg og la kroppstyngden din tøye musklene på fremsiden og undersiden av skulderleddet. Den passive bevegeligheten er alltid større enn den aktive, men aktiv bevegelighetstrening kan i noen situasjoner foretrekkes dersom styrken rundt det aktuelle leddet er dårlig.