8.2 Faktorer som bestemmer bevegelighet
.jpg)
Om du forsøker å bøye eller strekke et ledd mot ytterstilling, merker du at det butter imot. Det kan være mange årsaker til at du ikke oppnår ytterligere leddutslag. Manglende bevegelighetstrening eller genetiske disposisjoner er åpenbare grunner. Men hvilke strukturer er det som begrenser bevegeligheten?
Kroppens reisverk består av over 200 knokler. Knoklene er sterke og harde, men allikevel ganske lette. Benvevet som knoklene er bygd opp av, fornyer seg hele tiden, særlig når de blir belastet. Det kan skje gjennom løpeturer eller i forbindelse med styrke- og spensttrening. Leddene danner forbindelse mellom knoklene. Knoklene møtes i leddflater som passer svært godt sammen. Bevegelsen i det enkelte ledd avhenger av formen på leddflatene. I de leddene vi kaller hengselledd, kan bevegelsen i hovedsak bare utføres i ett plan. Kneleddet er et eksempel på hengselledd. Her kan man i hovedsak enten føre leggen fremover eller bakover i forhold til låret, mens evnen til sideveis bevegelser eller rotasjoner er svært begrenset. Skulderledd og hofteledd er kuleledd. Disse leddene har svært store muligheter for leddutslag i alle retninger. Leddformen setter altså grenser for bevegelsesutslaget. Det samme gjør leddbåndene. De er viktige for å stabilisere og beskytte leddene. I tillegg har vi musklene som stabiliserer og skaper bevegelse. Lengden på bindevevet i musklene har avgjørende betydning for hvilke leddutslag du klarer å oppnå. I forbindelse med bevegelighetstrening er det i hovedsak muskel- og bindevev som blir stimulert og forlenget.