Forsvarets høgskole

4.1 Hva er utholdenhet?

Utholdenhet er evnen til å arbeide med relativt høy intensitet over lang tid. Det er vanlig å skille mellom aerob og anaerob utholdenhet. Ved aerob energiomsetning har kroppen tilstrekkelig med oksygen. Intensiteten ved dette arbeidet er så lav at melkesyren ikke hoper seg opp i muskulaturen, og vi kan holde på med aktiviteten over lengre tid. Ved anaerob energiomsetning skjer det motsatte, da arbeider vi så intenst at melkesyren hoper seg opp i muskelcellene, noe som gjør at arbeidet må avbrytes etter relativt kort tid. Det skyldes at en persons anaerobe kapasitet er begrenset til maksimalt ca. to minutter arbeid.

Aerob utholdenhet kan måles og testes både ved 3000 m løp på bane eller ved fysiologiske tester som måler maksimalt oksygenopptak. Slik utholdenhet er en forholdsvis trenbar egenskap. Statistikk viser at godt trente løpere kan forbedre sin prestasjon på 3000 m med 12–13 % fra 15 års alder. Men ved langsiktig og målrettet trening kan utrente soldater ha adskillig mer fremgang enn dette.

Utholdenhet er et viktig arbeidskrav for soldater i Forsvaret. Å kunne prestere bra i en operativ, militær sammenheng er sterkt relatert til utholdenhet. De operative kravene til dagens soldater er blant annet forbundet med evnen til å kunne forflytte seg over lengre avstander/varighet med relativt tung utrusting (ca. 20–50 kg), evnen til å reagere hurtig med tungt utstyr og med svært høy intensitet i et kortere tidsrom, samt evnen til å kunne restituere seg raskt underveis eller i etterkant av fysisk anstrengende aktiviteter for å være klar på nytt. En av Norges mest erfarne soldater fra spesialmiljøet har uttalt at «På vår avdeling sier vi gjerne at den optimale soldaten er utholdenhetstrent som en maratonløper, men med 10 kg ekstra muskelmasse».

Personer som har god utholdenhet innen løp eller sykkel, har nødvendigvis ikke like god utholdenhet når fjellkjeder med tung utrustning skal forseres. Det skyldes at det ikke bare er maksimalt oksygenopptak som bestemmer utholdenhet. Evnen til å arbeide tett opp mot maksimalt oksygenopptak over tid (utnyttelsesgrad) og forbruk av energi på en gitt fart eller watt (arbeidsøkonomi) har også betydning for utholdenheten. I en militær sammenheng er således utnyttelsessgrad og arbeidsøkonomi relatert til god styrke i beina og generelt sterk muskulatur i mage/rygg for å kunne bære tung utrustning. Fra toppidretten vet vi for eksempel at en proffsyklist ikke løper spesielt fort på 3000 m bane til tross for svært høyt maksimalt oksygenopptak. Dette skyldes begrensninger i arbeidsøkonomi (teknikk) og utnyttelsesgrad.

Er målet ditt å utvikle utholdenheten i en spesfikk aktivitet, er det avgjørende at du trener ofte nok på den aktuelle aktiviteten. I militær sammenheng kan det bety at en del av utholdenhetstreningen bør foregå i form av rask gange/speedmarsj med tung sekk i motbakker og ulendt terreng. Det bør imidlertid presiseres at en generell god utholdenhet innen en tradisjonell øvelse som 3000 m løp er nært knyttet til prestasjonsevnen i militære aktiviteter. Erfaringer fra Krigsskolen de senere årene viser en god sammenheng mellom prestasjonen innen løp med tights/joggesko og prestasjonen innen typiske militære aktiviteter som hinderløp, speedmarsj med sekk og andre funksjonelle, militære tester. (Se figur 7 og figur 8).

Den som løper fort på 3000 m og samtidig har en viss styrke, er sannsynligvis også den som presterer bra og beholder et mentalt overskudd under krevende militære operasjoner.

«På Krigsskolen har jeg gjennom flere år observert fysiologisk individuelle forskjeller under eksempelvis lagpatruljer. De soldatene som i utgangspunktet løper 3000 m på mellom 10–11 minutter, kan ha en hjertefrekvens under en militær aktivitet som er over 50 slag/minutt lavere enn sine medsoldater, som i utgangspunktet løper 3000 m på tider over 12 minutter. Det betyr at under lik aktivitet i lagsforband er det noen som arbeider rolig og andre nært opp mot maksimal kapasitet. Da sier det seg selv hvem som har størst overskudd til å ta de riktige avgjørelsene under et eventuelt angrep fra fienden. Selv om ikke alle aktiviteter krever kondisjon til å kunne løpe 3000 m på under 11 minutter, handler det om å opparbeide seg størst mulig mentalt overskudd til å ta gode avgjørelser og handle rasjonelt hvis det står om livet» (Sylta, 2012).

For soldater er det viktig å forstå fysiologien bak en god militær prestasjon, samt vite hvordan en skal trene for å bedre de fysiologiske egenskapene. Soldater trenger ikke å være toppidrettsutøvere, men ha god nok fysisk kapasitet, elitesoldater bør ha som mål å være fienden overlegen innen fysisk kapasitet, militære ferdigheter og mentale egenskaper til å kunne møte arbeidskravene i tjenesten.