4.3 Hvorfor bør en trene utholdenhet?
De operative kravene til dagens soldater avhenger mye av god aerob utholdenhet. God utholdenhet gir befal og soldater forutsetninger til å gjennomføre fysisk krevende militære øvelser og andre militære arbeidsoppgaver på en god måte. I tillegg fører regelmessig utholdenhetstrening til forbedret fysisk form, noe man vil merke og ha glede av i forbindelse med sivile gjøremål. Personer som trener utholdenhet, lever lenger og har bedre livskvalitet. God fysisk form medfører større arbeidskapasitet og gir mentalt overskudd, som igjen resulterer i bedre prestasjoner både i arbeid og på skole. I mange år har vi vist at aerob utholdenhetstrening har vært den viktigste treningen for å utvikle prestasjonsevnen i idretter som løping, sykling, langrenn og svømming.
Forskning har de senere år også vist at utholdenhetstrening gir gunstige helseeffekter og forebygger en rekke livsstilssykdommer. Riktig dosert aerob utholdenhetstrening kan derfor øke antall leveår og livskvaliteten hos en rekke unge og eldre mennesker. Selv om mange mosjonerer regelmessig, er hverdagen for de fleste mer stillesittende enn før. Det er en viktig grunn til at en gjennomsnittlig norsk mann på 40 år veier fem kilo mer i dag sammenlignet med i 1985. Studier viser at halvparten av norske 40–45 åringer er overvektige og har en kroppsmasseindeks (BMI) på over 25. Hovedårsaken til at nordmenn går opp i vekt er at vi beveger oss mindre enn før.
Undersøkelser viser at kun halvparten av den norske befolkningen går minst 10 minutter sammenhengende hver dag. Kombinert med dårligere kosthold og økt kroppsvekt har denne endringen i livsstil ført til en økning i dødelighet blant den yngre delen av befolkningen. Det er imidlertid stor forskjell på å være litt overvektig og ha sykelig fedme. Mange undersøkelser har vist at noen kilo ekstra på kroppen ikke er skadelig (BMI 25–30), dersom du mosjonerer 3–5 ganger per uke (> 30 minutter) og spiser sunt. Personer med BMI på over 30 har imidlertid en dødelighet som er dobbelt så stor som hos normalvektige. Økningen i kroppsvekt og reduksjon i fysisk form har også ført til en eksplosjon i antall personer som pådrar seg hjerneslag, hjerteinfarkt, diabetes II og benskjørhet.
I Forsvaret er trenden at soldatenes og befalets form er blitt redusert de siste 20–30 årene. I 2002 avsluttet Sindre Dyrstad sitt doktorgradsarbeid om fysisk form og trening i Forsvaret. Studien konkluderer med at det var langt flere unge menn med dårlig kondisjon i 2002 sammenlignet med i 1980, hovedsakelig på grunn av økning i kroppsvekt. Resultatene viste videre at soldatene gjennomførte mye fysisk aktivitet i uniform første del av tjenesten, men at intensiteten ved denne type aktivitet som regel var for lav til å gi effekt på utholdenheten. Det ble derfor anbefalt at befal i internasjonal tjeneste burde stimuleres til å øke treningsmengden og arbeidsintensiteten, samtidig som treningen måtte individualiseres.
Negativ energibalanse over tid er nødvendig for å redusere overvekt. Det krever at vi daglig beveger oss mer og/eller spiser mindre. Selv om det høres enkelt ut, er det svært få som får det til. Man må sørge for en livsstilsendring når det gjelder kosthold og trening for å gå ned i vekt. Treningsmessig har det vist seg at aerob utholdenhetstrening (med høy intensitet) gir best effekt når en ønsker å øke energiomsettingen og redusere fettmassen. Best resultat oppnås imidlertid når utholdenhetstreningen kombineres med styrketrening (8–12 RM).
For å trene hjertet og stimulere den aerobe utholdenheten på en effektiv måte, er det viktig å velge riktige aktivitetsformer, varighet, intensitet, underlag og treningsmetoder. Utholdenhetstreningen må doseres ut fra formålet med treningen. Eksempelvis er det forskjell på hvilken trening en bør gjennomføre dersom målet er å ta merket på Birken på ski, eller om målet for en soldat er å forbedre gangkapasiteten med tung sekk i ulendt terreng. På de neste sidene beskrives sentrale retningslinjer for hvordan aerob utholdenhetstrening bør gjennomføres for at maksimal effekt skal oppnås.