Forsvarets høgskole

2.3.1 Arbeidskravsanalyse og kapasitetsanalyse

En arbeidskravsanalyse er en synliggjøring av sentrale faktorer som er avgjørende for prestasjonsnivået i en militær operasjon. Dette omfatter blant annet fysiske, tekniske, taktiske, antropometriske (kroppssammensetning, kroppsproposjoner), mentale og utstyrsmessige faktorer. Betydningen av de ulike kravene vil variere. Hovedhensikten med god fysisk kapasitet er at soldaten til enhver tid skal kunne nyttiggjøre seg de tekniske og taktiske ferdighetene. Summen av hver enkelt faktor får betydning for avdelingens prestasjonsnivå.

En individuell fysisk arbeidskravsanalyse blir utarbeidet på bakgrunn av følgende fire trinn:

1. Identifisering av egenskaper og ferdigheter som ligger til grunn for prestasjonsevnen i militære operasjoner og idrett.

2. Vekting av ferdigheter som fremkommer i trinn 1. Vektingen av egenskapene angis prosentvis i forhold til betydningen for sluttresultatet.

3. Utvelgelse av valide og reliable tester. Dette gjøres som oftest ved bruk av metodestudier for å avgjøre måleinstrumentenes nøyaktighet, relevans etc.

4. Angivelse av referanseverdier på testene for de ulike prestasjonsnivåene. Dette kan for eksempel være tallverdier for VO₂maks, 1RM i styrketester, tider på hurtighetstester, osv. Hensikten er å tydeliggjøre og konkretisere hvilke krav som stilles for å fungere optimalt i ulike militære operasjoner.

Ved å sammenligne soldatens kapasitet med arbeidskravsanalysen får en synliggjort hvilke områder den enkelte soldat bør prioritere å trene mer på slik at soldatens kapasitet i størst mulig grad tilfredsstiller de ulike arbeidskravene. I tabell 0 er det gitt eksempel på en fysisk/operativ arbeidskravs- og kapasitetsanalyse for en soldat som er tiltenkt en spesifikk funksjon i en militær operasjon. Verdier merket med rødt viser i Graf 1 hvor soldatens kapasitet er lavere enn arbeidskravet. Dette er de utviklingsområdene som bør prioriteres i den militære fysiske treningen for å være best mulig rustet til oppdraget.

Arbeidskravsanalysen kan også fremstilles grafisk. Et eks er vist i Graf 1, hvor de operative ferdighetene er skissert.

2.3.2 Årsplaner

En årsplan omfatter detaljerte retningslinjer for hvert enkelt treningsår. En årsplan for en soldat kan inneholde følgende informasjon:

• Aktivitetsoversikt med planlagte militære aktiviteter og øvelser, samt fysiske tester

• Målsetting for treningsåret og for den enkelte treningsperioden

• Periodisering. En inndeling av treningsåret i treningsperioder.

• Belastningsstruktur – om ukene er planlagt med stor, medium eller liten treningsbelastning

• Plan for utvikling av treningsvarighet og treningsinnhold fra måned til måned:

  1. Timer / treningsøkter

  2. Timer / økter fordelt på intensitetssoner

  3. Timer / økter fordelt på bevegelsesformer

  4. Timer / økter fordelt på treningsformer

Gjennom årsplanen (for eksempel figur 6 side 45) vil soldatene kunne identifisere i hvilke perioder av året man kan prioritere trening. Det bør deretter foretas et valg av hvilke fysiske egenskaper som skal prioriteres i de forskjellige treningsperiodene. Eksempelvis kan det være fornuftig å prioritere utholdenhetstrening før en vinterøvelse med mye skigåing.

2.3.3 Periodeplaner

Med utgangspunkt i årsplanen, utarbeides periodeplaner med mer detaljerte retningslinjer for den neste 4–8 ukersperioden. I noen deler av året lages det uke- og øktplaner på bakgrunn av årsplanen. En periodeplan med aerob utholdenhetstrening for en soldat bør inneholde en grovplan for hoveddelen i den enkelte treningsøkt med oversikt over tid, intensitetssone og bevegelsesformer.

Tabell 1 viser eksempel på en oversiktlig periodeplan hvor hoveddelen i hver treningsøkt presenteres. I tillegg er det angitt total treningstid, bevegelsesform og den intensitetssonen som er hovedhensikten med treningsøkten.

2.3.4 Uke- og øktplaner

Med utgangspunkt i års- og periodeplaner utarbeides uke- og øktplaner. Disse planene er mer detaljerte enn periodeplanene, og bør inneholde følgende informasjon:

• Oversikt over alle treningsøktene for treningsuken

• Detaljer om varighet (timer, serier, repetisjoner, pauser), intensitet og bevegelsesform på de ulike delene i treningsøkten:

  • Oppvarming

  • Hoveddel

  • Avslutning

Tabell 2 viser eksempel på en uke- og øktplan for en soldat. Planen må ikke følges slavisk, men justeres på bakgrunn av treningstilstanden.